Fotoblogg: Tønsberg fortettes

Med jevne mellomrom vil vi publisere oppdateringer av prosjekter under bygging. I denne oppdateringer har vi sett nærmere på prosjekter under bygging i Tønsberg. Som mange andre bykommuner på Østlandet opplever Tønsberg stor befolkningsvekst. I 2017 ble det 433 flere Tønsbergensere, tilsvarende en vekst på nesten 1%. Kommunen ønsker at rundt halvparten av nye boliger skal komme innenfor det såkalte byplanområdet, definert av kommunen som innenfor grensene av dagens sentrum samt omkringliggende transformasjonsområder langs kanalen. I tillegg ønsker man at virksomheter med mange ansatte og/eller virksomheter med høy besøksintensitet skal etablere seg innenfor dette samme området. Byggeaktiviteten er stor i den gamle middelalderbyen, men tilfører også prosjektene byen urbane kvaliteter, utover en høyere tetthet?

Tollbodgaten 22, Stasjonen
Få meter fra stasjonen i Tønsberg ligger det første fortettingsprosjektet. I Tollbodgaten 22 er kontorbygningen, som inntil 2016 var rådhuset i Tønsberg, i ferd med å strekke seg tre nye etasjer. Den økte utnyttelsen av tomten er i tråd med offentlige myndigheters ønske om høy tetthet nær kollektivknutepunktene. Og med kun 50 meters avstand fra jernbanestasjonen og 150 meter fra busstasjonen ligger hvert fall alt til rette for at de ansatte her kan benytte seg av kollektivtransport.

Illustrasjon: Bygningen åpnes mot gaten. Illustrasjon: LPO arkitekter

Illustrasjon: LPO arkitekter

Byggets tidligere design kan best karakteriseres som definisjonen på en «boks». I tillegg var førsteetasjen særdeles lukket og ugjestmild mot gaten. Etter ombyggingen vil bygningens tidligere dystre og monotone fasade brytes opp av større glassfasader i sjette og syvende etasje. I tillegg får bygningen en vesentlig mer innbydende førsteetasje der det etter hvert vil åpne en ny gourmetrestaurant.

Bilde: Fra Stoltenbergparken kan man se at bygningen har nådd sin nye fulle høyde, fra tidligere fem, til nå åtte etasjer, hvorav den øverste er tilbaketrukket.

Bilde: Stillasene er borte og bygningens nye design begynner å komme til uttrykk. Bildet er tatt fra Jernbanegaten.

Hertug Guthorms gate 1
Fortsetter man langs Tollbodgaten får man etter kort tid øye på et nytt boligprosjekt under oppføring. I Hertug Guthorms gate 1 er man kommet godt i gang med det som skal bli 18 nye leiligheter, rett ved siden av det sjarmerende vognskjulet til Kockegården.

Bilde: Byggingen i Hertug Guthorms gate 1 er godt i gang. Til venstre det gamle vognskjulet og Kockegården.

llustrasjonene av det nye leilighetsbygget, som er tegnet av KB Arkitekter, er relativt beskjedne. Og selv om arbeidene har kommet for kort til å gi noen bedømmelse av hvordan det ender opp sitter man likevel med inntrykket av bygget fort vil kunne omfattes noe lukket mot omgivelsene, spesielt mot hjørnet av Hertug Guthorms gate og Håkon Gamles gate.

Illustrasjon og bilde: Bildet til høyre viser status på prosjekter fra hjørnet av Hertug Guthorm gate og Håkon Gamles gate. Til venstre illustrasjonen fra samme perspektiv. Illustrasjon: KB Arkitekter

Franske ballkonger, eller i det minste vinduer, også i det brutte hjørnet mot Håkon Gamles gate og Hertug Guttorms gate ville muligens gjort en forskjell til det bedre. Foreløpig må vi likevel nøye oss med å konstatere at det som lenge har stått som et hull i byveven nå tettes, på bekostning av et tyvetalls parkeringsplasser.

Illustrasjon: KB arkitekter

Anders Madsens gate

Et steinkast lenger ned i gaten er 33 leiligheter under oppføring. Leilighetsbygget er en del av reguleringsplanen for Anders Madsens gate, som ble vedtatt i 2015, en plan som også omfatter bygging av rekkehus i andre delen av planområdet. Leilighetsbygget erstatter et tyvetalls antall parkeringsplasser på bakkeplan. I første etasje kommer tjenesteyting som vil bidra til å åpne bygget mot gaten. I henhold til bestemmelsene vil både leilighetsbygget, og senere rekkehusene, få saltak og fasade i treverk, for delvis å tilpasse seg eldre bebyggelse i området.

Illustrasjon: White Arkitekter

Det er White Arkitekter har tegnet bygget. Leilighetskomplekset vil være delt i to delvis sammenkoblede nybygg. Om målet er tilpassing til omgivelsene vil man kunne argumentere for at de to dels atskilte delene av bygget kunne vært noe forskjellige, eksempelvis gjennom bruk av to ulike farger og/eller bruk av stående og liggende panel. Uansett hvordan det ender opp er det utvilsomt positivt at det også her forsvinner en parkeringsplass fra overflaten.

Bilde: I Anders Madsens gate er man godt i gang med å spunte på tomten som skal få 33 nye leiligheter.

Tollbodgaten 9

På motsatt side av gaten, i Tollbodgaten 9, er utvidelsen av politistasjonen nesten ferdigstilt. Politistasjonen er hovedsetet i det nye Sør-Øst politidistrikt, etter sammenslåingen av Vestfold, Buskerud og Telemark politidistrikter. Foruten å gi byen og sentrum nye arbeidsplasser forsvinner også her en av sentrums mange parkeringsplasser fra overflaten. Baglergatens husfasade forlenges ut til Tollbodgaten og gir gaten en mer intim byromsfølelse, mens den noe konturløse Tollbodgaten strammes opp.

Bilde: Nybygget samt den eldre delen av politistasjonen, sett fra Baglergaten.

Til tross for at utvidelsen er et rent kontorkompleks oppleves det overraskende innbydende mot gaten. Store vindusflater mot hjørnet av Tollbodgaten og Baglergaten gjør bygget forholdsvis åpent mot omgivelsene, slik et offentlig bygg i et bysentrum bør være. I tillegg bryter den lyse oransje murpussfasaden mot den nye og eldre delens mørke teglstein, og forhindrer at kvartalet blir fremstående som en stor monoton koloss.

Bilde: Utvidelsen av politihuset oppleves som et positivt tilskudd til Tollbodgaten.

Foyntaket

Illustrasjon: KB arkitekter

Foyntaket er et boligprosjekt med 52 nye leiligheter i nedre enden av torvet i Tønsberg. Leilighetene bygges i høyden av handelssenteret, hvorav større deler av kvartalet får én til to nye etasjer, mens deler av taket gjøres om til uteoppholdsareal for beboerne.

Bilde og Illustrasjon: Nybygget sett fra torvet til venstre. Illustrasjonen fra samme perspektiv til høyre. Illustrasjon: KB Arkitekter

Mot Storgaten/torvet er det bygget på én etasje. Sammenlignet med illustrasjonene er trepanelet brukt i fasaden langt mørkere, noe enkelte har vært kritiske til, da dette ikke harmonerer med fargepaletten brukt på torvet forøvrig.

Illustrasjon og bilde: Fra de første illustrasjonene er det gjort noen endringer. Her er illustrasjon og bilde fra hjørnet av Tjømegaten og Storgaten. Illustrasjon til venstre: KB Arkitekter

I tillegg til nye innbyggere i sentrum gjøres det også endringer inne senterdelen av Foyn. Butikkene uten inngang fra gaten har gått dårlig, eierne har derfor bestemt seg for å endre det slik at flere butikker får inngang mot gaten. Innvendig fjernes rulletrapper, mens deler av «innmaten» gjøres om til kontorer. Kanskje vitner det om at det folk i Tønsberg er mette på sentre når de kommer gående fra øvre bydel og heller vil bruke gågaten gjennom nedre bydel. Endringen må uansett karakteriseres som en vesentlig urbanisering av kvartalet.

Bilde: I Rådhusgaten dekkes de siste restene av den gamle betongfasaden med brunt og grått panel.

Kvartalet St. Stefans gate – Sven Foyns gate er et fortettingsprosjekt som omfatter bygging og utviding av dagens offentlige bo- og behandlingstilbud. Planen innebærer også tilrettelegging for boliger i St. Stefans gate som vil innebære en komplettering av kvartalet som i mange år har vært brukt som parkeringsplass for de ansatte i Vestfold Fylkeskommune. Det er Tønsberg kommunes eget eiendomsutviklingsselskap som står som utvikler av prosjektet under bygging.

Ettersom prosjektet er i offentlig regi har ikke utvikleren hatt noen interesse av å utfordre byggehøydene til den eksisterende bebyggelsen rundt. Tvert imot ser man at byggehøydene er noe lavere enn den eldre trehusbebyggelsen i kvartalet, og vesentlig lavere enn det forholdsvis nye boligprosjektet på motsatt side av St. Stefans gate.

Ollebukta 4 er et boligprosjekt med 24 leiligheter rett ved kanalen, båthavna og brygga i Tønsberg. Tidligere bestod tomten av et to etasjers næringsbygg med båtbutikk, det var derfor ikke uventet at det på et tidspunkt ville skje fortettes på tomten. Det som bygges er imidlertid langt fra noe prosjektets lokalisering og overordnede planer skulle tilsi.

I 2015 kom de første tegningene for tomten, tegnet av Ola Roald Arkitekter. Prosjektet viste den gang et nytt bymessig kvartal med næring i første etasje. Format eiendom, som er utvikler av prosjektet, ytret den gang et ønske om et nybygg med boliger og næring som skulle gjøre området mer attraktivt, helt i tråd med byplanen som ble vedtatt samme år.

Påstått dårlig marked for forretninger langs kanalen, på tomten der det var , samt vanskeligheter med å forene næring med gode uteoppholdsarealer gjorde at utvikleren i stedet endte opp med å få godkjent et prosjekt der forstaden ser ut til å flytte inn i sentrum, gjennom to frittstående boligblokker. Det er litt vanskelig å forstå at et prosjekt så langt unna byplanens ambisjoner, og mulighetsstudien for kanalområdet, som var grunnlag for byplanen, blir godkjent 100 meter fra brygga i Tønsberg.

På motsatt siden av kanalen ligger Kaldnesområdet. Det gamle industriområdet har gjennom de siste 15 årene gradvis blitt transformert til en ny bydel med boliger, næring og kultur, i likhet med nedlagte industriområder i så mange andre norske byer. I Rambergveien, som er den nye sørøst/nordvestgående hovedgaten gjennom Kaldnesområdet, er flere bygninger i delprosjektet «Dockside» under oppføring.

Mest interessant er muligens hus F som fronter Rambergveien og dermed er den delen man legger mest merke til fra det offentlige rom. Hus F (under bygging) blir identisk med allerede ferdigstilte hus C ved siden av, det er derfor ingen overraskelse hvordan hus F blir seende ut. Nettopp dette er kanskje et av få problemer med prosjektet rent arkitektonisk, ved at fasaden og dermed denne delen av gaten, vil kunne oppleves noe repeterende. Sett bort fra dette er likevel designet et kjærkomment tilskudd i den nye bydelen. De lakkerte aluminiumsplatene, som er hovedmaterialet i fasaden, skaper en fin kontrast til de ellers teglsteinsdominerte omgivelsene på Kaldnes. Bruken av teglstein i førsteetasjen, som kontrast mot aluminiumsplatene bidrar tydelig til å markere byggets førsteetasje og skillet mellom byggets ulike funksjoner.

Et problem med byggetrinnet Dockside, sett fra et planleggingsperspektiv, er mangelen på en offentlig gangforbindelse som forbinder Rambergveien og Kaldnesgaten. Prosjektet henvender seg mot Rambergveien, men viser Kaldnesgaten ryggen, og uten noen offentlige gate/gangforbindelser som forsøker å integrere området bedre med Kaldnesgaten og de øvrige omgivelsene fremstår området som en lukket enklave fra Nøtterøysiden, med kun én ordentlig inngangsport. I tillegg blir fort den nye hovedgaten liggende som en blindtarm med svekket potensiale for lønnsom næringsvirksomhet i førsteetasjen mot gaten da folk i hovedsak vandrer i retning gangbroen/sentrum.

I stedet for at bygningene orienterer seg mot veien, for bedre å integrere seg med områdene rundt, er møte med den noe trafikkerte Kaldnesgaten løst på konvensjonelt vis med en støyskjerm/gjerde og buffersone. Rommet mellom bygningene og fortauet kan best karakteriseres som såkalte «sloaps», som er forkortelsen på «space left over after planning». På norsk er det likevel lettere å oversette dette så enkelt som dårlig planlegging.

De siste prosjektene vi har tittet ligger også på Kaldnes. I Rambergveien 37-41 bygges siste byggetrinnet av delprosjektet Sjøfront, tegnet av Spir arkitekter, bestående av lamellblokker i ulike høyder og ulike farger. Ytterst kommer imidlertid ett bygg som skiller seg fra de resterende. Det er Tønsbergs nyeste høyhus på 13 etasjer kalt «Signaturen».

Normalt er høyhus omstridt blant annet fordi de kaster lange skygger på våre breddegrader. Signaturens plassering ytterst mot kanalen i nordlig retning gjør imidlertid at bygget ikke skaper de store ulempene hva lange skygger angår. Dermed er det fristende å tenke at et noe høyere, men slankere bygg kanskje ville forsvart lokaliseringen i innseilingen til Tønsberg noe bedre enn høyhuset som nå bygges ser ut til å gjøre.

Fra gateplan er det foreløpig litt vanskelig å se hvordan hele avstikkeren med Sjøfront og Signaturen vil ta seg ut siden deler av området er avstengt og langt fra ferdig. Den allerede ferdige opparbeidede delen av gatetunet, og sjøfronts første byggetrinn, gir imidlertid en god pekepinn på hvordan gatetunet her vil oppleves fra det offentlige rom. Dessverre er ikke Sjøfront noe å hoppe i taket av sett fra et bymessig perspektiv. En ting er lamellenes generelt ofte manglende evne til å skape gode offentlige byrom, ved at bygningenes form løper i motsatt retning av gaten. Det finnes imidlertid flere gode eksempler på både lameller og punkthus som selv uten butikker mot gaten skaper gode urbane rom ved at blokkene har inngang direkte fra gaten. Problemet med Sjøfront er at inngangspartiet til blokkene og trappegangene ikke orienterer seg mot gaten, i tillegg er vinduene mot det gaten i hovedsak ganske små, hvilket gir følelsen av bygningene viser gaten ryggen. Allerede på 60-tallet problematiserte Jane Jacobs denne typen planlegging siden det fører til at det offentlige rom ikke får beboernes naturlige oppmerksomhet, dermed svekkes den sosiale tryggheten og gaten oppleves generelt lite hyggelig eller ønskelig å gå i.

Dette var alt for denne gang. Om innlegget byr på spørsmål, ønsker om oppklaring eller lignende er det bare å bruke kommentarfeltet, så svarer vi.

avatar
  Abonner  
Gi beskjed om