Norges beste områdeprosjekter: Sørsiden

For oss som er interesserte i byutvikling er det god grunn til å glede seg til årene som kommer. For mens mange små og store prosjekter er allerede under utbygging, er nye og spennende prosjekter under planlegging. I en serie artikler fremover skal vi presentere det vi mener er de mest spennende områdeprosjektene i Norge, der spaden enda ikke er satt i jorden. Grunnet planprosessers kompleksitet og uforutsigbarhet har vi imidlertid valgt ikke å rangere prosjektene, men heller hver for seg vurdere de ulike prosjektenes kvaliteter, status og realisme.

Det andre prosjektet vi har kikket på er Sørsiden i Ålesund.

Sørsiden i Ålesund

Som navnet tilsier ligger området i sørenden av sentrum, der Brosundet munner ut i Borgundfjorden. Området er i dag preget av en lite effektiv arealbruk, med store industri- og lagerbygninger. I tillegg ligger høyt trafikkerte E136 som et delvis utflytende veianlegg gjennom området.


Opprinnelig reguleringsplan utarbeidet av Lund+Slaatto arkitekter i 2009.

Allerede i 2009 vedtok kommunen en reguleringsplan for Sørsiden, utarbeidet i samarbeid med Lund og Slaatto arkitekter. Planen skapte en rekke negative reaksjoner, hvor deler av kritikken gikk på at planen ikke var urban nok. Blant annet bygget reguleringsplanen på et veisystem med to nye rundkjøringer og en plasskrevende bussterminal, begge elementer lite forenelig med urban sentrumsutvikling. Sterke krefter mobiliserte for at det i stedet skulle utlyses en internasjonal byplankonkurranse, noe kommunen etter hvert ga etter for.

I 2011 gikk danske JAJA architects til topps i konkurransen med «Sundbyen». Reguleringsplanen for Sørsiden ble vedtatt i 2015, utarbeidet av vinnerarkitekten i samarbeid med det lokale arkitektkontoret PLOT arkitekter og Ålesund kommune, og bygger tett på vinnerforslaget.

Byreparasjon som kompletterer sentrum

I konkurranseforslaget foreslås en forlengelse av det historiske Brosundet gjennom etableringen av «kulturhavnen», med en rekke mindre kulturrelaterte bygg, som litteraturhus, kinosenter, musikkhus, studenthus med mer. Vest for kulturhavnen legges det opp til to nye fulle kvartaler og komplettering av et tredje eksisterende kvartal. Et av kvartalene blir en ny videregående skole, som ble vedtatt i fjor, og som har vært forespeilet byggestart i 2019. Øst for Kulturhavnen legger vinnerforslaget og den vedtatte reguleringsplanenopp til utfyllinger i sjøen og bygging av et nytt bykvarter, bestående av tre nye bygårder som bidrar til å tydelig definere nye gater og byrom på Sørsiden. Videre østover vil nye utfyllinger og noe utgraving av tidligere utfyllinger danne «Rådhushavnen».

Grepet bidrar, sammen med ny bebyggelse, til å definere rådhusplassen som byens storstue, med mulighet for å avholde store arrangementer. Det som i dag er Karl Eriksens Plass blir en forlenget gate som vil løpe parallelt med Rådhushavnen helt ut til Cruisehavnen, og bidrar dermed til å inkorporere cruisepiren inn i byens gatestruktur på en god måte.

Totalt sett er vi altså meget positive til vinneren av konkurransen og den påfølgende reguleringsplanen vedtatt for Sørsiden. Nettopp det at reguleringsplanen følger opp konkurranseforslaget så tett, og ikke bare har hentet et par enkeltelementer fra vinneren, er en av grunnene til at vi mener denne områdeplanen er blant de mest lovende. Eksempelvis er det overført og konkretisert i planbestemmelsene regler for bruk av minimum vinkler på takene og hvilke takformer som er lov og ikke lov, for delvis å harmonere med den klassiske jugendbyens varierte takformer, samtidig som den åpner for visse nytolkninger.

Hva gjelder vinnerens mer overordnede grep mener vi det kanskje viktigste suksesselementet er hvordan planen ser ut til å lykkes med å sy det konturløse og trauste rådhuskvartalet inn i byen på en god måte, ved etableringen av Rådhushavnen. Det som på mange måter er byens «skamplett» får en plass og mening i byen, godt hjulpet av det planlagte bykvarteret (Storneskvarteret) som gjør at rådhusplassen ikke blir slutten på byen, men faktisk blir liggende mer sentralt, godt inne i byveven.


Utfordringer knyttet til gjennomføring

Helt avgjørende for om Sørsiden skal kunne realiseres etter vinnerbidraget og den vedtatte reguleringsplanen har hele tiden vært hvordan man skal løse utfordringen E136 skaper. «Sundbyen» er utformet på tanken om at E136 legges i tunnel under Brosundet, men foreslo samtidig i vinnerforslaget at dagens Hellebro kunne utvides til fire felter på kortere sikt for å få fortgang på realiseringen. Dette var imidlertid et av punktene juryen kritiserte vinneren for og det har blitt drøftet ulike måter for hvordan trafikksituasjonen kunne løses, både med og uten en eventuell fremtidig Brosundtunell. Det som er sikkert er at hele sørsiden hadde endt opp som en dårlig versjon av vinnerbidraget dersom brosundtunellen hadde blitt droppet, det var derfor en viktig milepæl for realiseringen av prosjektet i sin planlagte form da bystyret i mars i fjor vedtok å ta brosundtunellen inn i bypakken.

I januar ble det holdt et åpent folkemøte om den videre fremdriften på Sørsiden. Selv om reguleringsplanen er vedtatt er det nemlig ikke gitt at private investorer har noen interesse for å ta det første steget i utviklingen, men heller vente til området gjøres mer attraktivt for å kunne ta ut maksimal profitt. Når det nå i tillegg ser ut til å bli forsinkelser i utbyggingen av den videregående kulturskolen, som på mange måter skulle bli incitamentet som skulle sette fart på utviklingen, står kommunen nå litt rådløse igjen, og folkemøtet bar preg av et frieri fra kommunens side mer enn en klar strategi. Det spørs om ikke kommunen selv bør vurdere å få fortgang i utviklingen av den såkalte «kulturhavnen» om prosjektet skal få fortgang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *