Stasjonen i Tønsberg – et prosjekt til etterfølgelse

Til tross for at statlige planretningslinjer for som tar til orde for kompakt byutvikling, ser man at mange bykommuner fortsetter å la arbeidsintensive virksomheter etablere seg utenfor bykjernene. Nye kontorfelter legges ofte i tilknytning til hovedveiene, med departementets indirekte velsignelse, ved at fylkesmannens innsigelser ikke tas til følge. I denne artikkelen skal jeg imidlertid ikke fokusere på resultatet av en politikk der kommunene får drive arealplanlegging basert på konkurranse med hverandre, men heller trekke frem et eksempel på hvilke muligheter som finnes for byutvikling der utbygging og nye arbeidsplasser skjer i bykjernen.

Kjellstad næringspark i Lier ble ferdigstilt i tidligere i år. (Bilde www.kontor-huset.no)

Et drøyt år etter at jeg postet bilder av «Stasjonen» i Tønsberg under utbygging har jeg fått en klar favoritt blant nye fortettingsprosjekter i min gamle hjemby. Fortettingsdelen av prosjektet bestod av påbygget i tre etasjer, som har gitt bygningen et samlet bruksareal på rundt 7000 kvm. Med rundt 400 kontorarbeidsplasser gir bygningen muligheter for at nye kompetansebaserte virksomheter kan etablere seg i sentrum. Det kan derfor knyttes til en global utviklingstrend, der kompetansebaserte næringer i økende grad ønsker å etablere seg i bysentrum, for å lokke til seg de klokeste hodene.

Kvaliteten i prosjektet skyldes i hovedsak at ombyggingen har gjort at bygningen nå fungerer i et samspill med byen rundt. Dette har ikke bare endret gatens karakter eller området rundt, men også byen som helhet, ved å styrke den viktige forbindelsen mellom byens stasjon, busstasjonen og øvrige bysentrum.

Endringene som gjør forskjellen

For å forstå den faktiske effekten av prosjektet må vi spole et par år tilbake i tid, da det gamle rådhuset lå der lukket, med persiennene godt trukket ned over bygningens vinduer/øyne. Bygningen var den gang pyntet med det flere urbanister karakteriserer som «naturbandasje»; grøntelementer mellom bygning og fortau, uten noen annen funksjon enn å sminke på dårlig planlegging. I tillegg til å redusere samspillet mellom bygning og gate.

Bygget slik det fremstod før ombyggingen (google street view)

For mange vil nok det LPO-tegnede bygget fremdeles se ut som et ganske ordinært kontorbygg fra avstand. Når man kommer nærmere vil imidlertid flere fine detaljer komme til syne. De mest påfallende endringene er naturlig nok de endringene som har skjedd i byggets øyehøyde. Bygningens tidligere lukkede fasade har fått en ekstra inngang mot gaten, og store vindusflater med pent utformede rammer i mørkt tre, gjør at bygningen er blitt vesentlig mer transparent og gjennomtrengelig enn tidligere. «Naturbandasjen» er erstattet med en langsgående trapp langs hele byggets lengde og bidrar til å minimere den barrierevirkningen trapper og ramper ellers har en tendens til å skape.

Kontrasten mellom mørkt treverk og teglsteinen i byggets fasade, ytterligere markert med et horisontalt fasadebånd, tydeliggjør i tillegg byggets sekundære og allment tilgjengelige funksjon på gatenivå. Denne visuelle detaljen er viktig, men mangler ofte i moderne bygninger. På kveldstid kommer byggets neste detalj til syne. I vindusrammene i deler av bygningens høyde begynner et dynamisk lysspill i ulike farger. Over hovedinngangen lyser «Stasjonen» opp med store bokstaver, og markerer inngangen til byens nyeste gourmetrestaurant, startet av det anerkjente kokkekollektivet «Lava» fra Oslo.

De by-funksjonelle synergieffektene

Det mest interessante med Stasjonen er hvordan et slik prosjekt kan skape synergieffekter, fordi det ligger inne i byveven, der den fungerer i et samspill med byen rundt. I sterk kontrast til de konvensjonelle kontorparkene. Stoltenbergparken, som i mange år har samlet byens rusmisbrukere, ligger ikke lenger der bare som en ubehagelig påminnelse om samfunnets sosiale utfordringer. Der det gamle rådhuset gjorde alt for å lukke øynene for problemet, og dermed ble en medvirkende årsak til at mange opplevde det som et ubehagelig sted å passere, ser man i dag at stadig flere mennesker bruker parken som en effektiv gangforbindelse til og fra jernbanestasjonen. Mange stopper også for å bruke parken i rekreasjonsøyemed.

På motsatt side av Stoltenbergparken, I Halfdan Wilhelmsens alle 1B, er man i ferd med å ferdigstille restaureringen av den gamle tregårdens fasade, med utskårne detaljer. At fornyet optimisme fra gårdeierne kan tilskrives synergieffekten av Stasjonen er ikke usannsynlig. Nytt liv i næringslokalene, som i mange år har ligget tomme vil forsterke den positive utviklingen i området. Vegg i vegg med Stasjonen bygges nå det nye «Egeneskvartalet», tegnet av KB Arkitekter. Kvartalet får åtte etasjer og rundt 10 000 kvm og skal blant annet huse kontorene til Fylkesmannen i Vestfold. Også her vil prosjektet innebære en vesentlig mer åpen fasadeutforming enn det som var tilfellet i det gamle bygget, og utviklingen i denne viktige delen av byen kan skyte ytterligere fart.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *