Trenger vi høyhus?
 
Varsler
Fjern alle varsler

Trenger vi høyhus?  

  RSS
Mikael
(@mikael)
Eminent Member
wpf-cross-image

Norske byer ser stadig nye forslag om utbygning av høyhus og signalbygg. Men trenger vi høyhus for å skape vellykkede byrom?

Sitat
Publisert : 8. desember 2018 00:30
Tor Geir Ødegården
 Tor Geir Ødegården
(@Tor Geir Ødegården)
Gjest

Høyhus kan passe inn noen steder. Andre steder, slett ikke.

«Mesnaborgen» er ikke et høyhus, men likevel et brutalt innslag, som bryter med byens særpreg. Et skrekkens eksempel. Sett liknende prosjekt på bakken. Umiddelbart.

SvarSitat
Publisert : 25. desember 2019 01:36
sliwek20
(@sliwek20)
Ny bruker

I fjor har jeg skrevet et kort essay om høyhus i den Oslo-konteksten. Beklager feilene (jeg er ikke norsk selv).

Høyhus i Oslo: bra eller dårlig for byen?
av Marcin Sliwa

Oslo er en av de raskest voksende byene i Europa. Norges hovedstad trenger nye boliger, kontorplass og hotellrom. Men, hvordan bør alt dette bygges? Eiendomsutviklerne, byplanleggere og innbyggerne er uenige. Noen vil bygge høyt og tett, mens de andre prøver å bevare de historiske høydegrenser. I dette essayet skal jeg presentere argumentene til begge gruppene og diskutere hvilken byutviklingsmodell som er mest bærekraftig og passer best for Oslo.

I dag er det bare to bygninger over 100 meter i Oslo: Oslo Plaza - Radisson Blu Hotel (117 meter) og Posthuset (112 meter). Alle de andre er mindre enn 70 meter høye. På de fleste områdene i sentrum er det ikke tillat å bygge over 42 meter, som tilsvarer omtrent 12 etasjer. Det er relativt lavt sammenlignet med de andre hovedstedene i Europa og i verden. Men, det er mange som gjerne vil endre Oslos «skyline».

Hvem som er involvert?

Åpenbart står eiendomsutviklerne og entreprenørene sentralt. De har en klar økonomisk interesse for å bygge høyt og tett. Jo flere kvadratmeter plass de bygger, jo mer selger de. Det er også noen investorer som vil bygge landmerke «skyskraperen» som kunne bli det nye symbolet for Oslo
(Mjaaland & Fjell, 2018).

Oslos innbyggere er også interessert i saken. Ifølge en undersøkelse av Nettavisen, 65% av leserne (3,146 stemmer) er enig i å bygge i høyden fremover; 30% (1,481 stemmer) svarte at de ikke ville se flere høyhus i Norge; mens bare 5% (230 stemmer) vet ikke på hvilken måte må byene utvikles (Teigen & Ripegutu, 2019). Derimot, når høyhus er foreslått i boligområder, flere naboer protesterer mot prosjektene (Aftenposten, 2018; Johansen, 2015; Olsen & Klette, 2017). Det betyr at det er mange som vil gjerne se mer høyhus, men ikke der de bor.

Dette vil Plan- og bygningsetaten (PBE) ved Oslo kommune heller ikke. Det er de som definerer byggeloven og godkjenner bygningsapplikasjoner. PBE er sterk påvirket av gruppene som bevarer eksisterende bygninger og omrader med historisk verdi.

Argumentene for å bygge i høyden

Hovedargumentet til de som mener at høyhus er den beste løsningen for Oslo, er at å bygge tett er mer bærekraftig enn å fortsette med «suburbanisering», det betyr å bygge lave bygninger utenfor byen. Forfatter David Owen som studerer de amerikanske byene, viser (kanskje litt ironisk) at Manhattan (den sentrale delen av New York) faktisk er det «grønneste» området i hele landet. Det er fordi gjennomsnitt forbruk per person av all slags energi er minst i de tetteste stedene i byen, mens det motsatte skjer i utkantene, selv om disse områdene er oftest omgitt av grønt (Owen, 2009). Å bygge høyt midt i byen kan derfor redusere behovet for nye bygninger i utkantene. Dette kan også bidra til å bevare naturområdene som ligger utenfor byen, som brukes til rekreasjon eller landbruk.

Eiendomsutviklerne og alle de bedriftene som driver med eiendoms og byggindustri har også sine egne argumenter. De sier at høydebegrensning hindrer å bruke land til sitt maksimale potensial. For dem er investeringer sikrere når de kan tilby mer kvantitet av enheter til salgs. Men hva med kvaliteten?

Argumentene mot å bygge i høyden

Et av de mest brukte argumentene mot høyhus er, som nevnt tidligere, at de ødelegger de historiske høydelinjer og «stedskarakterer» (Herbjørnsrud, 2004). I motsetning til mange amerikanske og asiatiske byer, tårn har aldri vært en typisk måte å utvikle i Oslo. Det er imidlertid flere grunner hvorfor bør det ikke bygges høyt i byen.

Ny bygg og anleggsteknologi gjør høyhus bygning mulig. Likevel er moderne bygninger komplisere å bygge og enda mer hvis de er høye. Konstruksjonsbedriftene ofte kreves å få stengt flere nærliggende gater i mange måneder for å gjennomføre med prosjektene. Dessuten kan kraner og lastebiler som brukes i konstruksjonen føre til støy, støv og vibrasjon.

Vedlikehold- og renovering prosesser er også mer problematisk i tilfeller av høyhus. Sofistikert utstyr må brukes også for enkle operasjoner som vindu rengjøring og søppelhåndtering. I tillegg er tårn ubøyelig på lang sikt. Lavere bygninger er enklere å bli modifisert og tilpasset til nye behov (Florida, 2012). Tenk for eksempel hva som skjedde med det havneområdet i Aker Brygge. Å flytte materialer høyt opp og ned er komplisert og dyrt igjen, selv om byggteknologi har forbedret seg i de siste tiårene.
Tårn har en stor negativ påvirkning på det lokale vær og miljøet. Alle genererer skygge i området og flere skaper vind på gatene også. Det er særlig viktig for byer som ligger så langt nord og har kaldt klima mesteparten av året. Oslo er ikke Miami. Her har vi lave temperaturer og sola skinner lavt (hvis den skinner i det hele tatt). Vi trenger mest solskinn som mulig i gatene.

Høyhus kan også skape sosiale utfordringer og jeg mener ikke nødvendigvis overbefolkning (som er et problem i seg selv), men det motsatte. Tårn, spesielt de med boligbruk, bidrar mindre til sosialintegrering og skaper ikke lokal identitet på den samme måten som for eksempel bygninger med mindre etasjer. Mange høyhus blir så massive at gatelivet forsvinner. Brukere blir eller beveger seg mer tid inne i bygningene og sjelden gå utenfor. Det tar tid å gå ned flere etasjer, selv når det finnes heisen. Som resultat blir det vanskeligere for naboer å bli kjent med hverandre. Ifølge Florida (2012), områdene med mange høyhus blir «vertikale forsteder» som ikke tilbyr til en mer livlig by. Dette gjelder også kontortårn, som ofte inkluderer spis- og rekreasjonssteder inne.

Kanskje den største misforståelse om høyhus er et de ikke nødvendigvis betyr tetthet. Oslo sentrum er ganske tett uten å ha mange høye bygninger. Faktisk, noen av verdens tetteste byer er ikke de som har de høyeste bygningene (Murphy, 2017) og flere byer som har mange tårn er ikke tette og bærekraftige i det hele tatt. Konteksten er viktig. Som vi kan se på illustrasjonen 1, det er forskjellige møter å bygge tett uten av å bygge høyt. Man kan se akkurat dette på Oslofjorden også. De Barcode bygningene har omtrent den samme antall enheter per hektar som nabolaget Bjørvika, hvor alle bygningene er flere etasjer lavere.


Illustrasjon 1: Tre forskjellige måter for å utvikle en hektar land med den samme tetthet. Kilde: Mozas & Fernández Per (2006).

Konklusjon

Etter å ha vurdert argumentene både for og mot å bygge i høyden, mener jeg at PBE bør bevare høydegrenser i byen. Det er bedre for Oslo å fortsette med den tette, men ikke høye byutviklingmodellen. Høyhus kan skape spektakulær «skyline» som kan se fint ut av en avstand, men i nærheten de kan skape forskjellige problemer. Den negative effekten av noen av disse problemer, for eksempel skydd og vind, er forsterket av Oslos geografisk plassering. Derimot, som omtalt før, det er mulig å bygge tett uten å bygge høy. En tett by er bærekraftig og god for miljøet. Sammentidig, å begrense byggningshøyder kan bidra til en bedre livskvalitet.


Referanser

Aftenposten. (2018, 9 okt.). Naboene raser mot Røkkes skyskraper – blir Nordens høyeste med 200 meter. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Florida, R. (2012). The Limits of Density. CityLab. Hentet fra: https://www.citylab.com/

Herbjørnsrud, D. (2004, 11. mai). Slutt på høyhus i Oslo. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Johansen, H. A. (2015, 5. mai). Naboene protesterer mot høyhus på Kringsjå. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Mjaaland, M. & Fjell, J. M. (2018, 11. okt.). Så høyt blir Det store blå: Med sine 200 meter kan Røkkes Det store blå bli Norges første skyskraper. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Mozas, J., & Fernández Per, A. (2004). Density: new collective housing. Vitoria-Gasteiz: a+t architecture.

Murphy, D. (2017, 11. mai). Where is the world’s densest city? The Guardian. Hentet fra: https://www.theguardian.com/

Olsen, T. & Klette, E. T. (2017, 30. apr.). Kjemper mot høyhus i Oslo øst: – Fortettingen i vest er småtteri. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Owen, D. (2009). Green Metropolis: Why Living Smaller, Living Closer, and Driving Less are the Keys to Sustainability. New York: Riverhead.

Teigen, E. & Ripegutu, H. (2019, 1. juli). Den nygifte Olav Thon (96) reagerer på at KLP kan få bygge Oslos høyeste bygg mens hans nabobygg får blankt nei av kommunen. Nettavisen Økonomi. Hentet fra https://www.nettavisen.no/

 

SvarSitat
Publisert : 15. juli 2020 10:49
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

@sliwek20 Om du vil kan jeg eller du startet en egen tråd eller et forum for debatt rundt byutvikling, så kan den postes der isteden. Jeg synes innlegget ditt fortjener litt mer oppmerksomhet enn kun å bli glemt her nede, ettersom det ser ut som om du har lagt litt arbeid i det. 

SvarSitat
Publisert : 15. juli 2020 13:45
sliwek20 gitt lik
sliwek20
(@sliwek20)
Ny bruker

@fredrik Takk. Ja, det kan jeg gjerne. I hvilken avdeling passer tråden best, tenker du? 

SvarSitat
Publisert : 15. juli 2020 14:20
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

@sliwek20 Jeg kan lage en ny seksjon til det etterpå. 🙂

SvarSitat
Publisert : 15. juli 2020 17:03
sliwek20 gitt lik
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

@sliwek20 Sånn, nå har jeg laget et forum vi kan bruke til slike diskusjoner her.

SvarSitat
Publisert : 15. juli 2020 22:31
sliwek20 gitt lik