Tollbugata 23 i Kvadraturen  i Oslo sentrum. Gården ble revet i 1962 til fordel for en utvidelse av Telegrafbygningen (som den lå vegg i vegg med). Jeg vet ikke hvem som var arkitekt bag bygget, men jeg mistenker at det kanskje han ha vært Christian Fürst ettersom den deler en del likhetstrekk med Tostrupgården og Thomas Heftyes gate 34.

Et bilde fra Stortorvet tatt i 1903 av Anders Beer Wilse. Bygget lengst til venstre i bygningsrekken i front ble senere totalskadet i brann og ble revet, Like etterpå ble bygget i midten og bygget lengts til høyre revet for å gi plass til et nybygg som i dag er kjent som Stortorvet 7. Dessverre så bryter dette bygget fullstending med kvartalstrukturen i området rundt.

Slik så det ut etterpå:

Noen bilder av Drammensveien 2 ved Victoria Terrasse. Bygget gikk tapt under andre verdenskrig som et resultatet av en mislykket bombing av de allierte. De ønsket å treffe Victoria Terrasse hvor den norske armen av Gestapo hadde hovedkvarter, men de traff en trikk og Drammensvein 2 isteden. Jeg mener dette var et stort tap for byen. Det brøt opp den sammenhengende og flotte historiske bygningsrekken langs med Drammensveien og bidro til å gjemme Victoria Terrasse bort fra bybildet. Jeg skulle virkelig ønske å at dette bygget ble rekonstruert. 

To bilder som viser den tapte forretningsgården i Akersgata 8 i Kvadraturen. Dessverre ser det ut til at det eksisteres veldig få bilder av og lite informasjon om dette bygget. 

Christensengården i Kongens gate 2 i Kvadraturen. Gården stod ferdig i 1894 med Henrik Nissen. Tidligere hadde bygget flott fasadedekor med freskomalerier i tredje og fjerde etasje, men disse har dessverre blitt fjernet på et punkt. Jeg skulle ønske man restaurerte og tilbakeførte disse nå når Kvadraturen gjennomgår en revitalisering. 

Gården i dag: 

Forretningsgården Grensen 12 i Grensen. Bygget ble trolig bygget på 1880-tallet og det er ment at Ove Ekman kan ha vært arkitekt bak bygget. Gården gikk dessverre tapt på 1950-tallet og ble erstattet med en ganske anonym kasse som bryter fullstending med gatenettet i Grensen. Dette er en av gårdene som har fått Grensen til å dessverre virke så rotete.  Grændsens Skotøimagazin holder til her i dag.

Dagens bygg:

Noen bilder av Det Engelske Kvarter i Drammenseien 26-42 ved Solli plass. Dette er kanskje en av de mest tragiske og kjente slike rivningsprosjekter som har skjedd her i byen. Det Engelske Kvarter ble opprinnelig oppført i perioden mellom 1882 og 1886. Arkitektnee bak komplekset var Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due. 

Den gamle bygningen som fungerte som Kreditkassens hovedkontor i Nedre Slottsgata 12 i Kvadraturen. Jeg er usikker på når bygget ble bygget eller når det ble revet, men eiendom er i hvert fall i dag en del av Stortorvet 7-komplekset. Dette var en av de mer monumentale gårdene i området så jeg synes det representerer et ganske stor tap for byen. 

Noen bilder av forretningsgården Grensen 17 i sentrum. Bygget er også kjent som Norske Folk-gården. Gården ble opprinnelige oppført i 1891 og hadde  Christian Reuter som arkitekt, men den nærmest totalskadet i en brann i 1899 og den ble deretter gjenoppbygget til slik den presenteres her i 1900, da etter tegninger av arkitekt Hagbart Schytte-Berg. På et tidspunkt ble det imponerende og distinkte hjørnetårnet, som minnet litt om det på Karl Johans gate 45, fjernet og erstattet med et lite vellykket påbygg. Grensen 17 ble renovert for et par år tilbake siden, men tårnet ble dessverre ikke rekonstruert. Jeg håper vi kan få det tilbake i bybildet en gang. 

Og slik fremstår Grensen 17 i dag etter en omfattende renovering:

Her er noen historiske bilder av Storgata 1 eller Doblouggården som den også er kjent som. Denne forretningsgården, som ligger på hjørnet mellom Kirkeristen og Storgata, ble oppført mellom 1899 og 1900 etter tegninger av arkitekt Julius Foseid. Opprinnelig så hadde bygget tre spir/tårn; et på hjørnet og to på hver av gavlene. Dessverre har disse blitt fjernet på et tidspunkt. Dobouggården fikk tilbakeført første etasjen for et par år siden, men dessverre så valgte man ikke å rekonstruere taktårnene da. Jeg mener det var en tapt sjanse og jeg tror det kunne ha gjort gården til en av de mer spektakulære i Oslo sentrum. 

Her sett sammen med Hasselgården og Oslo domkirke fra Stortorvet:

Slik Storgata 1 fremstod før første etasje ble tilbakeført:

To gamle bilder av Kirkegata 17 i Kvadraturen. Bygården ble oppført i 1897 for David Andersen etter tegninger av arkitekt Harald Olsen. Kirkegata 17 er i utgangspunkt godt bevart, men første og andre etasje har blitt gitt et lant mer lukket preg med mindre vinduer i løpet av årene. Jeg mener bygget hadde fremstått lantt mer elegant om dette ble tilbakeført og håper at det skjer nå som Kvadraturen blir stadig merattraktivt og eksklusivt. 

Dagens lukkede fasade:

Et historisk bilde av forretningsgården i Grensen 19. Bygget er også kjent under navnet Grensegården. Den ble bygget i 1897 og hadde Hagbarth Martin Schytte-Berg som arkitekt. Grensen 19 er i utgangspunktet godt bevart, men den er igjen et eksempel på et tapt spir og en første etasje med et langt mer lukket preg enn slik den opprinnelig fremstod. Det skulle være relativt lett å tilbakeføre dette om ønskelig da.

Grensegården slik den fremstår i dag: 

Her er noen historiske bilder av forretningsgården Akersgata 63.  Bygget ble stod ferdig 1900 og var tegnet av arkitekt Johan Storm Munch. Det er sagt at gården ble ulovlig revet i 1985. Adressen er i dag en del av R5-kvartalet i regjeringskvartalet. R5-kvartalet ble oppført på 90-tallet og ble tegnet av Torstein Ramberg. Dette bygget er i dag vernet etter plan- og bygningsloven av en merkelig grunn og det påståes at bygget "vitner om fornyet design- og kvalitetsbevissthet i offentlig byggeri", selv om jeg personlig synes det ser utrolig billig og trist ut. 

Akersgata 63 sett rett etter ferdigstillelse i 1900: 

Slik bygget fremstod i 1966: 

Og et bilde tatt under de ulovlige rivningsarbeidene:

Noen bilder av forretningspalasset Øvre Slottsgate 7 i Kvadraturen. Gården ble oppført i 1897 og hadde Ivar Cock som arkitekt. Den er i utgangspunktet godt bevart i dag, men den opprinnelige stenbekledningen i første etasje har blitt fjernet. Første etasje er i dag kledd med en blanding av tegl og aluminium. Området har blitt langt mer populært de siste årene etter at nye Prinsens gate åpnet, så jeg håper dette kan føre til at første etasje vil bli tilbakeført i et forsøk på å gå bygget et mer ekslusivt preg.

Og sånn fremstår Øvre Slottsgate 7 i dag: