Gamle forslag og ur...
 
Varsler
Fjern alle varsler

Oslo Gamle forslag og urealiserte planer i Oslo

Side 4 / 4
Johan123
(@johan123)
Bruker Registered

@jr82 Artig forslag men syntes nasjonaltheateret passer bedre inn på tomten en et museumsbygg. Planene til slottsparken derimot er fantastiske, mye bedre en den ganske kjedelige og monotone parken som omkranser bygget i dag.  

SvarSitat
Publisert : 16. november 2021 17:13
JR82
 JR82
(@jr82)
Bruker Registered

Etter Schirmers forslag om tomtevalg ble nedstemt i stortinget ble det holdt en lukket konkurranse i 1876 for arbeidet med oppføringen av muséet på Tullinløkka. Schirmer vant over Paul Due som visstnok presenterte et forslag i “gresk stil” (dette forslaget har jeg aldri sett men skulle ønske jeg kunne finne det, problemet var tilsynelatende at det ville blitt for dyrt for Sparebanken som finansierte prosjektet). Schirmers forslag er beskrevet som barokk.

Schirmer presenterte også planer for hvordan muséet kunne bli utvidet ved senere anledning, på samme måte som det faktisk ble gjort med bygget som ble realisert. Men det var sønnen Adolf Schirmer som stod bak den fasaden som ble brukt etter at Heinrich ble avløst i 1879. Dette synes å skjedd fordi han insisterte på å ha huggen sten i fasaden, noe bygningskommisjonen mente ville blitt for dyrt. De var kanskje heller ikke så begeistret for glasskuppelen.

Alle disse bildene er forøvrig fra Mari Hvattums biografi om Heinrich Ernst Schirmer, Kosmopolittenes arkitekt.

 

 

SvarSitat
Publisert : 17. november 2021 10:43
Johan123 og jh likte
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

Heinrich Ernst Schirmer sitt forslag fra 1851 for bygging av en stortingsbygning ved det som nå er kjent som Christiania Torv i Kvadraturen. Bygningen var tenkt oppført på tomten hvor Johannes kirke senere ble bygget i Akersgaten 2 og hvor det i dag står en moderne forretningsgård.

SvarSitat
Topic starter Publisert : 20. november 2021 11:59
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

Før man endte opp med å bygge rådhus i Pipersvika/Vika, så var det lenge planer om å anlegge rådhuset på høyden på Hammersborg. Kommunen hadde allerede kjøpt inn en mengde tomter i området i forbindelse med byggingen av Trefoldighetskirken og det ble derfor sett på mulighetene for å benytte noen av tomtene som ble igjen til et nytt rådhus. Rådhuset var tenkt bygget mellom den nye kirken og datidens rikshospitalet (der hvor regjeringskvartalet ligger i dag). Rådhuset var lagt noe tilbake fra Akersgaten, slik at det dannet seg en liten plass forran bygget. 

Det ble utlyst en arkitektkonkurranse i 1876 med frist satt til juni i 1877 for å komme med forslag. Det ble i alt sendt inn åtte forslag til konkurransen og arkitekt Waldemar F. Lühr ble utpekt som vinneren. Illustrasjonene her viser imidlertid forslaget laget av arkitekt Edvard Dirik og det kan virke som om det ikke har blitt bevart noen illustrasjoner av vinnerforslaget. 

Det er usikkert hvorfor prosjektet aldri ble gjennomført, men det kan kanskje skyldes økonomi i og med at kommunen måtte betale langt mer for byggingen av Johanneskirken enn antatt i samme periode. I tillegg var vinneren ganske kontroversiell og deler av juryen (Heinrich Ernst Schirmer) gikk ut å sa at førstepremien egentlig burde ha blitt tildelt arkitekt E. Norgreeen.

Situasjonsplanen som ble sendt ut sammen med konkurranseutlysningen: 

SvarSitat
Topic starter Publisert : 20. november 2021 12:43
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

Det ble gjort et nytt forsøk tyve år senere og en ny arkitektkonkurranse for rådhus på Hammersborg ble utlyst i 1897. Her er noen av forslagene som kom inn i den konkurransen.

Førsteplass ble tildelt arkitekt Bredo Greve med forslaget kalt Borger og Lov.

Andreplass ble tildet arkitektene Carl Michalsen og Fin Knudsen med forslaget kalt Centralanlæg.

Tredjeplass ble tildelt arkitekt Heinrich Jurgensen med forslaget kalt For Hovedstaden.

Siste forslag ble innkjøpt, men ikke tildelt premie. Det ble kalt Kristiania og det er ikke oppgitt hvem som stod bak det.

SvarSitat
Topic starter Publisert : 20. november 2021 13:01
jh gitt lik
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

Her er noen tegninger av Holmenkollbanen sine planer for den østlige endestasjonen på linjen. Endestasjonen åpnet til slutt som Nationaltheatret stasjon i 1928 og var da byens første undergrunnsstasjon. 

Tegningene er fra 1913 og 1915. Ut i fra hva jeg kan forstå av tegningene kan det se ut som om man vurderte å legge traséen noe lengre mot vest og med utganger der Nationaltheatret togstasjon ligger i dag og i et nybygg på andre siden av Ruseløkkveien. I tillegg ville det være en utgang sånn ca. der stasjonen ligger i dag. Så vidt jeg vet ble ingen av de to første utgangene realisert.

Utgang mot Ruseløkkveien.

Utgang i nybygg. Første illustrasjon er fra 1913, mens den andre illustrasjonene er fra 1915. 

Jeg antar at denne illustrasjonen her viser det siste prosjektet fra en litt annen vinkel.

SvarSitat
Topic starter Publisert : 21. november 2021 10:17
jh gitt lik
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

En oversiktsillustrasjon som viser Telje–Torp–Aasen Arkitektkontor sitt forslag for reguleringen Dokkveien 1 som et ledd av utbyggingen av Aker Brygge-området fra 1985. Jeg synes de inntegnede planene for Vestbane-tomten, der hvor det nye Nasjonalmusset ligger i dag, er veldig interessante. Det minner meg veldig om slike klassiske Galleriar vi kjenner igjen fra italienske byer. Jeg synes det er synd at noe slik aldri ble virkeliggjort, selv om jeg frykter at det ferdige bygget hadde sett litt billig og plastikk-aktig ut gitt datidens estetikk og byggemetoder. 

SvarSitat
Topic starter Publisert : 21. november 2021 11:40
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

Arkitekt Magnus Poulsson sitt forslag for byggingen av en ny leiegård i Elisenbergveien 37 på Frogner. Dette er en av eiendommene som ble stående ubebygd etter den store byggebommen på slutten av attenhundretallet. Forslaget er fra 1913 og viser et design i nordisk nybarokk-stil. Det ble aldri noe av dette prosjektet og eiendommen ble i stedet utviklet med et leilighetskompleks i 1984.

Dette komplekset har for øvrig restene av det som var tenkt som Elisenberg jerbanestasjon i kjelleren, noe som også er et prosjekt som egentlig kunne passet inn i denne tråden. 

Leilighetskomplekset fra 1984 som står der i dag:

Situasjonsplan som viser det som var tenkt å bli Elisenberg stasjon:

SvarSitat
Topic starter Publisert : 21. november 2021 14:13
Johan123
(@johan123)
Bruker Registered

@fredrik Oi, har aldri sette disse forslagene før. Veldig tydelig at prosjektene er preget av tysk arkitektur, jeg får assosiasjoner til nyromantiske bygg som rådhuset i Hannover og det Wien. Det er kanskje ikke så rart at mange av arkitektene har denne tysk tilnærmingen, da mange av arkitektene som jobbet i Norge på denne tiden var utdannet i Tyskland, eller kom derifra. Er forresten Magnus Poulssons forslag til ny leiegård i Elisenbergveien, fra den nye boken til Mørch?

 

SvarSitat
Publisert : 23. november 2021 21:33
Johan123
(@johan123)
Bruker Registered
image

Et gammelt forslag fra 1700-tallet, utarbeidet av den nederlandske arkitekten Philip de Lange. Forslaget var et resultat av kongebsøket i 1733, da stattholder Rantzau ikke fant noe passende sted å inlosjere kongen og hans følge da de oppholdte seg i byen.   

Philip de Lange oppholdt seg i Christiania fra 1734 til 1735, hvor hans mandat var å utarbeide et overslag på en enkel istandsettelse av Akershus slott. Han leverte imidlertid to ting; for det første en oppmåling av slottet slik det sto - en uvurderlig kilde for å forstå bygningen i ettertid, og i tillegg tre ambisiøse planer for et nytt barokkslott, med delvis gjenbruk av de eldre murene.

SvarSitat
Publisert : 23. november 2021 21:47
Fredrik gitt lik
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin
Publisert av: @johan123

@fredrik . Er forresten Magnus Poulssons forslag til ny leiegård i Elisenbergveien, fra den nye boken til Mørch?

 

Ja, det stemmer. 🙂 

SvarSitat
Topic starter Publisert : 23. november 2021 22:01
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin
Publisert av: @johan123
image

Et gammelt forslag fra 1700-tallet, utarbeidet av den nederlandske arkitekten Philip de Lange. Forslaget var et resultat av kongebsøket i 1733, da stattholder Rantzau ikke fant noe passende sted å inlosjere kongen og hans følge da de oppholdte seg i byen.   

Philip de Lange oppholdt seg i Christiania fra 1734 til 1735, hvor hans mandat var å utarbeide et overslag på en enkel istandsettelse av Akershus slott. Han leverte imidlertid to ting; for det første en oppmåling av slottet slik det sto - en uvurderlig kilde for å forstå bygningen i ettertid, og i tillegg tre ambisiøse planer for et nytt barokkslott, med delvis gjenbruk av de eldre murene.

Jeg skulle likt å se en illustrasjonsplan av dette forslaget, slik at jeg lettere kunne forstå hvor det var planlagt bygget i forhold til dagens slott/festning. 

SvarSitat
Topic starter Publisert : 23. november 2021 22:02
Johan123
(@johan123)
Bruker Registered

@fredrik

image

 Fløyen til høyre utgjør idag Olavshallen og inngangspartiet. Den imponerende barokk fasaden er altså vendt mot Ekeberg. 

 

SvarSitat
Publisert : 24. november 2021 17:10
Fredrik gitt lik
Side 4 / 4