Hvorfor produseres ...
 
Varsler
Fjern alle varsler

Hvorfor produseres det så forbausende mye lik arkitektur i byen?  

  RSS
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

Det pågår for tiden en debatt om kvaliteten på norsk samtidisarkitektur på debattsidene til Aftenposten. Konklusjonen så langt ser ut til å være at den holder et jevnt over dårlig nivå. Jeg er enig i mye av kritikken som nevnes og jeg tenkte at det kanskje var et tema som kunne være interessant å debattere her og. 

For å starte tråden så har jeg kopiert innleggingen til Erling Dokk Holm sitt siste innlegg i debatten:

Kjipe detaljer, dårlige fasader, omsorgsløse uterom og horrible byplangrep.

Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) stilte her i avisen følgende spørsmål: «Hvorfor kan vi ikke ha et større mangfold i byutviklingen? Hvorfor må alt bare være store glass- og betongflater? Hvorfor må alt være modernistisk?»

Gaute Brochmann har tidligere påpekt at nesten alle nye boligprosjekter er identiske. Den norske arkitekten Kristin Jarmund har påpekt at store deler av det som er utviklet i Bjørvika, «kunne ha ligget hvor som helst».

Resten av innlegget kan leses her (bak en betalingsmur).

Nå vil jeg si til arkitektenes forsvar at jeg synes situasjonen har blitt bedre de senere år, men jeg mener fortsatt at det er et stort forbedringspotensiale. Hva synes dere? Er det som bygges i dag fint?

Sitat
Publisert : 8. oktober 2020 18:38
JohnK og sliwek20 likte
Trådtagger
sliwek20
(@sliwek20)
Aktiv bruker

Helt enig. Arkitektene bør sjekke innholdet på Kvalitetsprosjekter og inspirasjon 🙂

Av alle steder er kanskje Tjuvholmen i Oslo et nabolag med relativt greit arkitektur. 

Et problem er at tomter som utvikles er større enn før og at design er bare en detalj-idee som blir "copy-paste" over hele tomten. De nyeste grå husene på Bjørvika er en god eksempel. 

SvarSitat
Publisert : 8. oktober 2020 19:19
JohnK gitt lik
JohnK
(@johnk)
Ny bruker

Kan det ha noe å gjøre med det nye meningutvekslingsklimaet? Sosiale medier har en tendens til å forsterke stemmene til de som mener sterkest, og modige akritektoniske valg kan virke splittende. Da blir det mye tryggere å bygge noe kjedelig.

Man kan jo sammenlikne de to nyeste signalbyggkandidatene på Bjørvika. Lambda ble erklært stygt og mislykket før det åpnet, mens det mye mer anonyme Hovedbiblioteket har fått mye mindre offentlig kritikk.

SvarSitat
Publisert : 8. oktober 2020 19:44
Waluigi
(@waluigi)
Ny bruker

Gode poenger, men det er en annen faktor, som ikke er nevnt her tidligere, som også er viktig.  

 

Gangen i et prosjekt kan grovt sett foregå slik:

Utbygger ønsker å realisere et prosjekt -> Går til arkitekt med visjon -> Arkitekt produserer basert på visjon -> Utbygger liker arkitektens forslag, men ønsker mer trygghet/gevist og ber arkitekt fjerne fordyrende løsninger -> Nye tegninger -> Ok fra utbygger. 

Utbygger finner en entrepenør som kan realisere prosjeket -> Entrepenør ønsker mer trygghet/gevinst, og får arkitekt til å fjerne fordyrende løsninger -> Ok fra entrepenør. 

 

Sammen har man spart penger, sikret seg en høyere gevinst, men ofte til forringelse av selve arkitekturen. 

SvarSitat
Publisert : 15. oktober 2020 11:41
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

@waluigi Ja, men samtidig er det virkelig noe som er unikt for Norge? Jeg innbiller man også har en lignende prosess i utlandet når det kommer til å utvikle et nytt prosjekt, men likevel synes jeg det virker som om vi her i landet har et langt større problem med at de ferdige byggene ender opp som billige bokser som ikke gir noe tilbake til byen. 

SvarSitat
Publisert : 15. oktober 2020 16:12
jh gitt lik
KvikHalden
(@kvikhalden)
Aktiv bruker

Billige bokser er en ting, men hvorfor skal alt være grått? 🤣 

SvarSitat
Publisert : 15. oktober 2020 19:56
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

@kvikhalden Jeg er enig, men for å være rettferdig så har vi sett en ganske stor forandring på akkurat det punktet i det siste. Nå synes jeg faktisk vi begynner å få en ganske god blanding med farger på prosjektene som blir presentert. 

SvarSitat
Publisert : 15. oktober 2020 20:55
Waluigi
(@waluigi)
Ny bruker

@fredrik

 

Poenget mitt var mer at man kanskje skal følge pengene. 

Norske arkitekter er utdannet over hele verden, og med hele verden som inspirasjonskilde. Man kan vel da anta at de bør være like skikket til å lage nyskapende arkitektur som arkitekter ellers i verden? 

Hvis man er enig, må forklaringen på manglende arkitektonisk variasjon ligge et annet sted enn hos arkitektene. 

De er jo tross alt prisgitt sine oppdragsgivere. 

 

 

En, av flere, forklaringer kan være at Norge helt frem til de siste år har vært et bondesamfunn. Vi har da hatt få (om noen) byer med rike adelsmenn som har påkostet grandios arkitektur. Våre byer er mer preget av bondesønner- og døtre som ikke har hatt odelsrett, og som bokstavelig talt har flyttet huset med seg til byen på jakt etter arbeid. 

Dette har da hatt stor betydning for hvordan våre byer ser ut, og hvordan de er planlagt (eller ikke). Standarden på omkringliggende strukturer vil ofte påvirke hvordan nye strukturer blir, både positivt og negativt. 

 

 

SvarSitat
Publisert : 16. oktober 2020 12:02
Fredrik
(@fredrik)
Bruker Admin

@waluigi Selv om man har en del utenlandske arkitketer her og en del som er utdannet i utlandet, så ville jeg fortsatt tro at majoriteten av arkitekter som er aktive i Norge er utdannet her i landet. Uansett så var poengett mitt at jeg har vanskelig for å tro at "spareprossesen" skal være så annerledes her enn ellers i verden i nye prosjekter. Jeg ville ikke tro at norske utbyggere er så mye gjerrigere enn for eksempel britiske, spanske eller danske utbyggere. Det høres ikke så veldig sannsynlig ut spør du meg.

Når det er sagt så tror jeg det har noe for seg det med at Norge tradisjonelt har vært et bondesamfunn (og fiske for øvrig!). Jeg mistenker at man her i landet rett og slett ikke vet hvordan man bygger by og hva som skal til for å lage vellykkede urbane miljløer, ettersom man har liten erfaring med det. Jeg håper derfor at man kvaliteten blir bedre etterhvert som man begynner å bo tettere og man ser hva som faktisk fungerer i bybildet. 

SvarSitat
Publisert : 18. oktober 2020 23:30