Trenger vi høyhus?
 
Varsler
Fjern alle varsler

Trenger vi høyhus?

sliwek20
(@sliwek20)
Bruker Registered

Hva slags byggehøyder ønsker vi i de norske byene? 
"Norske byer ser stadig nye forslag om utbygning av høyhus og signalbygg. Men trenger vi høyhus for å skape vellykkede byrom?" (kilde: link)

I fjor har jeg skrevet et kort essay om høyhus i den Oslo-konteksten. Beklager feilene (jeg er ikke norsk selv). Hva synes dere? 

Høyhus i Oslo: bra eller dårlig for byen?
av Marcin Sliwa

Oslo er en av de raskest voksende byene i Europa. Norges hovedstad trenger nye boliger, kontorplass og hotellrom. Men, hvordan bør alt dette bygges? Eiendomsutviklerne, byplanleggere og innbyggerne er uenige. Noen vil bygge høyt og tett, mens de andre prøver å bevare de historiske høydegrenser. I dette essayet skal jeg presentere argumentene til begge gruppene og diskutere hvilken byutviklingsmodell som er mest bærekraftig og passer best for Oslo.

I dag er det bare to bygninger over 100 meter i Oslo: Oslo Plaza - Radisson Blu Hotel (117 meter) og Posthuset (112 meter). Alle de andre er mindre enn 70 meter høye. På de fleste områdene i sentrum er det ikke tillat å bygge over 42 meter, som tilsvarer omtrent 12 etasjer. Det er relativt lavt sammenlignet med de andre hovedstedene i Europa og i verden. Men, det er mange som gjerne vil endre Oslos «skyline».

Hvem som er involvert?

Åpenbart står eiendomsutviklerne og entreprenørene sentralt. De har en klar økonomisk interesse for å bygge høyt og tett. Jo flere kvadratmeter plass de bygger, jo mer selger de. Det er også noen investorer som vil bygge landmerke «skyskraperen» som kunne bli det nye symbolet for Oslo
(Mjaaland & Fjell, 2018).

Oslos innbyggere er også interessert i saken. Ifølge en undersøkelse av Nettavisen, 65% av leserne (3,146 stemmer) er enig i å bygge i høyden fremover; 30% (1,481 stemmer) svarte at de ikke ville se flere høyhus i Norge; mens bare 5% (230 stemmer) vet ikke på hvilken måte må byene utvikles (Teigen & Ripegutu, 2019). Derimot, når høyhus er foreslått i boligområder, flere naboer protesterer mot prosjektene (Aftenposten, 2018; Johansen, 2015; Olsen & Klette, 2017). Det betyr at det er mange som vil gjerne se mer høyhus, men ikke der de bor.

Dette vil Plan- og bygningsetaten (PBE) ved Oslo kommune heller ikke. Det er de som definerer byggeloven og godkjenner bygningsapplikasjoner. PBE er sterk påvirket av gruppene som bevarer eksisterende bygninger og omrader med historisk verdi.

Argumentene for å bygge i høyden

Hovedargumentet til de som mener at høyhus er den beste løsningen for Oslo, er at å bygge tett er mer bærekraftig enn å fortsette med «suburbanisering», det betyr å bygge lave bygninger utenfor byen. Forfatter David Owen som studerer de amerikanske byene, viser (kanskje litt ironisk) at Manhattan (den sentrale delen av New York) faktisk er det «grønneste» området i hele landet. Det er fordi gjennomsnitt forbruk per person av all slags energi er minst i de tetteste stedene i byen, mens det motsatte skjer i utkantene, selv om disse områdene er oftest omgitt av grønt (Owen, 2009). Å bygge høyt midt i byen kan derfor redusere behovet for nye bygninger i utkantene. Dette kan også bidra til å bevare naturområdene som ligger utenfor byen, som brukes til rekreasjon eller landbruk.

Eiendomsutviklerne og alle de bedriftene som driver med eiendoms og byggindustri har også sine egne argumenter. De sier at høydebegrensning hindrer å bruke land til sitt maksimale potensial. For dem er investeringer sikrere når de kan tilby mer kvantitet av enheter til salgs. Men hva med kvaliteten?

Argumentene mot å bygge i høyden

Et av de mest brukte argumentene mot høyhus er, som nevnt tidligere, at de ødelegger de historiske høydelinjer og «stedskarakterer» (Herbjørnsrud, 2004). I motsetning til mange amerikanske og asiatiske byer, tårn har aldri vært en typisk måte å utvikle i Oslo. Det er imidlertid flere grunner hvorfor bør det ikke bygges høyt i byen.

Ny bygg og anleggsteknologi gjør høyhus bygning mulig. Likevel er moderne bygninger komplisere å bygge og enda mer hvis de er høye. Konstruksjonsbedriftene ofte kreves å få stengt flere nærliggende gater i mange måneder for å gjennomføre med prosjektene. Dessuten kan kraner og lastebiler som brukes i konstruksjonen føre til støy, støv og vibrasjon.

Vedlikehold- og renovering prosesser er også mer problematisk i tilfeller av høyhus. Sofistikert utstyr må brukes også for enkle operasjoner som vindu rengjøring og søppelhåndtering. I tillegg er tårn ubøyelig på lang sikt. Lavere bygninger er enklere å bli modifisert og tilpasset til nye behov (Florida, 2012). Tenk for eksempel hva som skjedde med det havneområdet i Aker Brygge. Å flytte materialer høyt opp og ned er komplisert og dyrt igjen, selv om byggteknologi har forbedret seg i de siste tiårene.
Tårn har en stor negativ påvirkning på det lokale vær og miljøet. Alle genererer skygge i området og flere skaper vind på gatene også. Det er særlig viktig for byer som ligger så langt nord og har kaldt klima mesteparten av året. Oslo er ikke Miami. Her har vi lave temperaturer og sola skinner lavt (hvis den skinner i det hele tatt). Vi trenger mest solskinn som mulig i gatene.

Høyhus kan også skape sosiale utfordringer og jeg mener ikke nødvendigvis overbefolkning (som er et problem i seg selv), men det motsatte. Tårn, spesielt de med boligbruk, bidrar mindre til sosialintegrering og skaper ikke lokal identitet på den samme måten som for eksempel bygninger med mindre etasjer. Mange høyhus blir så massive at gatelivet forsvinner. Brukere blir eller beveger seg mer tid inne i bygningene og sjelden gå utenfor. Det tar tid å gå ned flere etasjer, selv når det finnes heisen. Som resultat blir det vanskeligere for naboer å bli kjent med hverandre. Ifølge Florida (2012), områdene med mange høyhus blir «vertikale forsteder» som ikke tilbyr til en mer livlig by. Dette gjelder også kontortårn, som ofte inkluderer spis- og rekreasjonssteder inne.

Kanskje den største misforståelse om høyhus er et de ikke nødvendigvis betyr tetthet. Oslo sentrum er ganske tett uten å ha mange høye bygninger. Faktisk, noen av verdens tetteste byer er ikke de som har de høyeste bygningene (Murphy, 2017) og flere byer som har mange tårn er ikke tette og bærekraftige i det hele tatt. Konteksten er viktig. Som vi kan se på illustrasjonen 1, det er forskjellige møter å bygge tett uten av å bygge høyt. Man kan se akkurat dette på Oslofjorden også. De Barcode bygningene har omtrent den samme antall enheter per hektar som nabolaget Bjørvika, hvor alle bygningene er flere etasjer lavere.


Illustrasjon 1: Tre forskjellige måter for å utvikle en hektar land med den samme tetthet. Kilde: Mozas & Fernández Per (2006).

Konklusjon

Etter å ha vurdert argumentene både for og mot å bygge i høyden, mener jeg at PBE bør bevare høydegrenser i byen. Det er bedre for Oslo å fortsette med den tette, men ikke høye byutviklingmodellen. Høyhus kan skape spektakulær «skyline» som kan se fint ut av en avstand, men i nærheten de kan skape forskjellige problemer. Den negative effekten av noen av disse problemer, for eksempel skydd og vind, er forsterket av Oslos geografisk plassering. Derimot, som omtalt før, det er mulig å bygge tett uten å bygge høy. En tett by er bærekraftig og god for miljøet. Sammentidig, å begrense byggningshøyder kan bidra til en bedre livskvalitet.


Referanser

Aftenposten. (2018, 9 okt.). Naboene raser mot Røkkes skyskraper – blir Nordens høyeste med 200 meter. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Florida, R. (2012). The Limits of Density. CityLab. Hentet fra: https://www.citylab.com/

Herbjørnsrud, D. (2004, 11. mai). Slutt på høyhus i Oslo. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Johansen, H. A. (2015, 5. mai). Naboene protesterer mot høyhus på Kringsjå. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Mjaaland, M. & Fjell, J. M. (2018, 11. okt.). Så høyt blir Det store blå: Med sine 200 meter kan Røkkes Det store blå bli Norges første skyskraper. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Mozas, J., & Fernández Per, A. (2004). Density: new collective housing. Vitoria-Gasteiz: a+t architecture.

Murphy, D. (2017, 11. mai). Where is the world’s densest city? The Guardian. Hentet fra: https://www.theguardian.com/

Olsen, T. & Klette, E. T. (2017, 30. apr.). Kjemper mot høyhus i Oslo øst: – Fortettingen i vest er småtteri. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/

Owen, D. (2009). Green Metropolis: Why Living Smaller, Living Closer, and Driving Less are the Keys to Sustainability. New York: Riverhead.

Teigen, E. & Ripegutu, H. (2019, 1. juli). Den nygifte Olav Thon (96) reagerer på at KLP kan få bygge Oslos høyeste bygg mens hans nabobygg får blankt nei av kommunen. Nettavisen Økonomi. Hentet fra https://www.nettavisen.no/

 

Sitat
Topic starter Publisert : 16. juli 2020 07:28
beanie
(@beanie)
Bruker Registered

Bra skrevet! Er enig i mye av det, men det skal sies at det finnes litt mer nyanser i det her. Problemet med dagens grenser er at så lenge utbygger holder seg under grensa på 42 meter, kan de bygge nesten hva som helst, uten å tenke på utforming, kvalitet eller om det ellers passer inn i området. En bygning på 42 meter som dekker mye grunnareal vil oppleves som mye tyngre og kolossal enn én som hadde vært høyere, og hadde et mer jevnt forhold mellom høyde og bredde. Hvis man først skal bygge blokk i et ellers historisk nabolag (som jeg helst syntes man bør unngå uansett), vil jeg heller da se en bygning av høy kvalitet med rette proporsjoner, enn feite små blokker som man ellers ser mye av rundt om i byen.

Problemet ellers i Oslo er jo også at utbyggere melker 42-meter regla for alt den er verdt, så vi får områder med mange bygninger i samme høyde, fordi mindre ikke er lønnsomt. Problemet med dette er at det blir en "vegg-effekt", der mange hus på rad vil ha relativt like høyder og mye grunnflate (sånn som i det nye regjeringskvartalet), mens om man hadde man åpnet for friere variasjon i høyder, hadde det vært mulighet for luftigere byrom.

Jeg tenker også at rundt Oslo S er det en gylden mulighet for å "avlaste" andre områder av byen. Det er lite historisk bygningsmasse her, og dårlig bruk av mye plass. Man kan diskutere om Posthuset og Oslo Plaza noensinne skulle vært bygd, men nå som de er der, ser de ensomme og malplasserte ut. Hadde man åpnet for flere høyhus nære disse, ville det gitt et mer helhetlig og attraktivt uttrykk. Spesielt etter å ha besøkt Tokyo, fikk jeg vitne hvor utrolig bra byrom man kan skape med høyhus, gitt at det blir gjort riktig. Jeg tror vi kan få til noe lignende rundt de allerede to etablerte høyhusene våre, hvis man bare åpner for det. Avhengig av hvordan man bygger høyhusene, kan man også minske vind og andre ulemper på bakkenivå.

Det er en vanskelig debatt, men personlig syntes jeg politikerne bryr seg altfor mye om høyder, i stedet for utforming og helhetlig inntrykk. Amputerte prosjekter som går gjennom kun fordi de fyller krav til høyde, skaper ikke en attraktiv by.

SvarSitat
Publisert : 16. juli 2020 15:29
sliwek20 gitt lik
sliwek20
(@sliwek20)
Bruker Registered

Takk @beanie

Jeg er enig med deg om det du sier at det finnes flere kvaliteter som er like viktige i byggprosjekter. Innsatt mitt ble inspirert blant annet av de som folk på forskjellige forumer, for eks. Skyscraper city skriver og kommenterer, litt som at de vil gjerne ha Manhattan-type utvikling i Oslo. Og noen av de er arkitekter selv! 

Man kan diskutere om Posthuset og Oslo Plaza noensinne skulle vært bygd, men nå som de er der, ser de ensomme og malplasserte ut. Hadde man åpnet for flere høyhus nære disse, ville det gitt et mer helhetlig og attraktivt uttrykk.

Jeg tenker ikke at det er et bra argument. Noe som er viktigere, tenker jeg, er at Oslo S området er et knyttepunkt som kan få tettere utvikling. Men den visuelle efekt bor ikke bestemme.

Jeg har aldri vært i Tokyo, men tenker at klimaet er kanskje bedre for å bygge høyt. 

Det er en vanskelig debatt, men personlig syntes jeg politikerne bryr seg altfor mye om høyder, i stedet for utforming og helhetlig inntrykk. Amputerte prosjekter som går gjennom kun fordi de fyller krav til høyde, skaper ikke en attraktiv by.

Jeg tenker høyder er en av de viktige faktorene som bor reguleres, sammen med flere andre kvaliteter. Problemet er at hvis de tillater flere høyhus i noen steder, so vil utviklerne presse på å øke grensene på alle andre områdene hvor de vil bygge. Og det ikke er bra. 

SvarSitat
Topic starter Publisert : 19. juli 2020 10:29