https://www.arkitektur.no/meninger/komm ... 8GB14ZQOhs
Vil bare framheve at modernistisk ideologi lever i beste velgående, dessverre også blant noen unge arkitekter. Her et meningsinnlegg fra Ida Messel, masterstudent ved AHO. Poenget mitt er ikke å latterligjøre hun men jeg vil påpeke problemene i hennes argumentasjon. Her er noen av de endeløse hersketeknikkene/misforståelsene/feiltakelsene/stråmennene hun bruker for å angripe AO.
Det er helt nødvendig for arkitektene selv å formulere egen modernitetskritikk uten at den springer ut av Arkitekturopprørets historisme og kitsch.
Dette er et eksempel på den trøtte og direkte feilaktige vrangforestillingen om at AO ønsker masseprodusert og billig tradisjonell arkitektur. Realiteten er motsatt, de prosjektene AO skryter mest av har høy estetisk og materiell kvalitet. Nygaardsplassen i Fredrikstad er et godt eksempel. Noe jeg ser gang på gang i AO er nettopp kritikk mot masseproduksjon, eller såkallte "menneskebokser".
Det er ekstra ironisk at hun legger ord i munnen på AO når dette er tittelen "Slutt å legge ord i munnen på Arkitekturopprøret". Det hele blir bare useriøst.
Noe annet hun gjør mye av er å drive med Svada.
Suksessoppskriftene fra historien innebærer ofte at det står en eller annen figur og lokker massene til seg med rolig akademisk stemme – en slags Alphonse de Lamartine, poeten som bidro til å etablere den andre franske republikk i 1848.
Dette høres kanskje genialt ut når du er arkitekturstudent men det trenger faktisk ikke å være så vanskelig. Vi trenger ikke dra frem poeter fra den andre franske republikk i 1848. Dette er nettopp den elitistiske svadaen som AO kritiserer med rette. Sannheten er at nordmenn ønsker seg mer tradisjonell arkitektur, vi lever i et demokrati, både politikere og arkitekter bør ta for seg folkets ønsker og handle deretter. Arkitekter bygger vanligvis ikke for seg selv, oftest bygger man for andre, da er det viktig at man vet hva folket ønsker istendefor å styres av egoisme. (Jeg vet at markedet også spiller en stor rolle og der er løsningen å skape barrierer som hindrer griske, sjelløse utbyggere i å gjøre som de vil).
Stilbegrepet opprørerne bruker, favoriserer formen på elementer og detaljer fremfor andre aspekter. Hva formen er laget av, hva formen gjør, eller ‘betyr’ er mindre viktig enn hvordan den ser ut.
Dette er en ny feiltolkning av hva AO står for. Nei AO ønsker ikke nybygg av billige materialer, det er svært viktig for gruppen at bygg er laget av gode og holdbare materialer. Det fine med gode og holdbare materialer er at de også kan bli formet på fantastiske måter. Det hun prøver å snike inn er en stråmann om at AO ønsker seg "Disneyslott" over hele landet, altså tradisjonell arkitektur som er laget av billige og dårlige materialer (kitsch). Det er en total og komplett feiltakelse. AO ønsker seg bygg med høy kvalitet, som er høyst funksjonelle med moderne fasiliteter og har høy estetisk kvalitet. Heldigvis kan alt dette gjøres samtidig, du trenger ikke velge bort en av delene slik noen kanskje vil ha deg til å tro.
Dessuten viser arkitekturopprøret stadig at de ikke er så opptatt av utstrakte arkitekthender. Å ta arkitekten i hånda skader inntrykket av opprøret som elitekritikk. I AO er det nemlig ikke juristen, markedsføringsmogulen eller den privatpraktiserende psykologen som inngår i eliten, men arkitekten.
Dette er også en litt morsom del av meningsinnlegget. Med tanke på det vissvaset hun skriver blir det som å spytte noen i fjeset og be de om å ta deg i hånden. Ja, AO kommer kanskje ikke løpende til deg når du enten med vilje eller på grunn av ignoranse har totalt feiltolket alt de står for. Det AO derimot gjør er å skryte av arkitekter og arkitektkontor som på EKTE kommer med en utstrakt hånd, for eksempel MAD. Hver eneste gang noen fra MAD sier noe positivt om AO blir det fremhevet av gruppen, som er et konkret bevis på at AO mer enn gjerne tar imot en utstrakt hånd når den er seriøs.
Det aller beste med modernismen (i den grad den fortsatt lever), er at den har potensiale til å være refleksiv. Man kan gjennom funksjonalismens eget prisme vurdere om det rasjonelle egentlig var så rasjonelt når det kom til stykket. Dette prøvde CNS, Arne Korsmo & co i PAGON allerede i 1952. Kanskje sank ikke ordene helt inn, eller så er det nye ord som trengs.
Jeg vil bare vise til enda mer meningsløst svada.
For å konkludere, det eneste jeg vil påpeke er at hvis dette er de beste motargumentene man har mot AO så er det faktisk bare å gi opp, for det er nesten bare trist. Hvis man liker modernisme så er det helt greit, seriøst. Det er sikkert flere på dette forumet som foretrekker den stilretningen, men man kan ihvertfall være ærlig om hva motstanderen står for.