[Annevanne]

Historisk og kulturelt har Folkets Hus absolutt verdi.

Estetisk er det jo veldig stygt, så klart.

Det er faktisk et interessant perspektiv, hvilken kulturell verdi ser du i bygget?

[Tobias]

Det er jo blant annet hovedkvarteret til LO, en av de viktigste politiske maktfaktorene i landet. Så veldig mye av det moderne Norge har blitt formet i disse lokalene. Denne enorme klossen er et rett og slett et symbol på arbeiderbevegelsen.

[Annevanne]

Det er jo blant annet hovedkvarteret til LO, en av de viktigste politiske maktfaktorene i landet. Så veldig mye av det moderne Norge har blitt formet i disse lokalene. Denne enorme klossen er et rett og slett et symbol på arbeiderbevegelsen.

Vel det er jo isåfall bare flaut for arbeiderbevegelsen. Med tanke på hvor viktig arbeiderbevegelsen har vært for landet vårt så fortjener vel den et finere hovedkvarter?

Det er ingen grunn for at dette bygget trenger å være koblet til arbeiderbevegelsen, man kan heller erstatte det med et verdig bygg som faktisk hedrer det bevegelsen har oppnådd. Når vi snakker om kulturell verdi så er et vakkert og spesielt bygg langt mer verdifullt enn et som ser ut som det var bestillt fra ikea.

[Tobias]

Jeg tror ikke LO er spesielt flaue over hovedkvarteret sitt. Det er stort og massivt og ligger ved byens viktigste torg, og symboliserer organisasjonens store makt og innflytelse. De gamle gårdene som en gang stod der var jo borgerskapets tradisjonelle estetikk - og noe arbeiderbevegelsen på sekstitallet trolig ville bryte med.

Så det blir nok neppe revet med det første. For mye historie i veggene.

[Annevanne]

Jeg tror ikke LO er spesielt flaue over hovedkvarteret sitt. Det er stort og massivt og ligger ved byens viktigste torg, og symboliserer organisasjonens store makt og innflytelse. De gamle gårdene som en gang stod der var jo borgerskapets tradisjonelle estetikk - og noe arbeiderbevegelsen på sekstitallet trolig ville bryte med.

Så det blir nok neppe revet med det første. For mye historie i veggene.

I know, jeg vet at det ikke blir revet. Men håpet er jo på en holdningsendring over lengre tid, men slikt går sakte. Vi går i rundgang, men mitt hovedproblem er den åpenbare estetiske styggheten. De bitene av "historie og kultur" bygget har mener ikke jeg er verdifull nok til at det bør få stå der i generasjon etter generasjon når det aktivt skader oslo estetisk. Hvis jeg kunne bestemme hadde det vært noe førsteprioritet for meg? Absolutt ikke, ta det helt med ro, vi har langt større problemer som kommer langt foran i køen.

[Tobias]

Jeg vet ikke om jeg er for å rive viktige (og fremdeles funksjonelle) historiske bygg som er stygge. Bedre å gå løs på bygningene som har liten historisk og kulturell verdi. Jeg synes Folkets Hus er stygt, samtidig er det utvilsomt en viktig del av Oslos historie og Youngstorgets identitet som kanskje er verdt å ta vare på.

Men hvis LO får ånden over seg og vil gjenopprette det gamle kvartalet, skal ikke jeg gå i protesttog altså.

[Annevanne]

Jeg vet ikke om jeg er for å rive viktige (og fremdeles funksjonelle) historiske bygg som er stygge. Bedre å gå løs på bygningene som har liten historisk og kulturell verdi. Jeg synes Folkets Hus er stygt, samtidig er det utvilsomt en viktig del av Oslos historie og Youngstorgets identitet som kanskje er verdt å ta vare på.

Men hvis LO får ånden over seg og vil gjenopprette det gamle kvartalet, skal ikke jeg gå i protesttog altså.

Ja bare en siste ting, det er jo nettopp det som er viktig, det burde handle om å gjenopprette noe vakkert som er gått tapt. Rivingen bør med andre ha et klart formål. Jeg ville aldri revet det uten en slik garanti.

[Fredrik]

Noen bilder av bygården i Bygdøy allé 65 ved Thomas Heftyes plass på Frogner. Bygården er en del av et større leilighetskompleks bestående av tre bygninger som strekker seg langs Bygdøy allé - fra Thomas Heftyes gate til Erling Skjalgssons gate på den andre siden av kvartalet. Komplekset stod ferdig i 1899 og var tegnet av den svensk-fødte arkitektene Eduard Carlén.

Alle byggene av komplekset har overlevd frem til i dag, men dessverre i en ganske forenklet tilstand. Det største tapet har skjedd mot Thomas Heftyes plass der en stor og dekorativ kuppel har blitt fjernet til fordel for en ekstra etasje, noe som gir bygården et nesten funksjonalistisk uttrykk. Arkitekturen er bedre bevart mot Erling Skjalgssons gate, men selv her har flere detaljer blitt fjernet.





Bygdøy allé 65 i dag:



Før og nå i Erling Skjalgssons gate:

[Fredrik]

I samme område av byen lå denne bygården i Eckersbergs gate 19. Bygården var en av to tvillinggårder (nummer 17 og 19) som begge var tegnet av arkitekt Sigurd Reidolph Gulbransen. Begge gårdene ble byggemeldt i 1898.

Gården i nummer 19 har dessverre blitt revet til fordel for et modernistisk leilighetsbygg. Jeg vil tørre å påstå at dagens bygg er områdets styggeste. Jeg er usikker på nøyaktig når dette skjedde, men den gamle bygården er fortsatt bevart på flybilder fra 1971 mens dagens bygg er synlig på bilder fra 1984. Nummer 17 står derimot der fortsatt og er relativt godt bevart (foruten om to spir på taket), så det gir oss et bilde av hvordan 19 så ut en gang i tiden.

Eckersbergs gate 19 er andre bygg fra venstre på dette bildet:



Eckersbergs gate 19 og 17 i dag:

[Fredrik]

Noen bilder av den gamle Doblouggården i Storgata 1, på hjørnet der gaten møter Kirkeristen. Gården ble oppført i årene 1899 og 1900 og er tegnet av arkitekt Julius Foseid. Den har hentet navnene sine fra firmaet Brødrene Dobloug, som drev forretning i gården.

Doblouggården hadde opprinnelig to store tårn plassert på toppen av hver av gavlene og et stort spir plassert over kuppelen på hjørnet, men alt dette har dessverre blitt fjernet i årenes løp. Første etasje har også blitt endret, men den ble bygget tilbake i en stil løselig basert på historiske bilder for noen år siden.







Gården med tårn og spir foreviget i maleriet "Kirkeristen" av kunstneren Alv Ringereide:



Gamle og nye Doblouggården side ved side:



Den gamle Doblouggården i dag:



Bildet over ble funnet på nettstedet Lokalhistoriewiki.