Tenker det er helt kurant å diskutere her, kan heller flytte det dersom det blir en lengre diskusjon.jh wrote: ↑18 Jul 2024, 15:04 ...
Kan hende innlegget passer bedre i en annen tråd, men nå var det altså dette prosjektet (og forsåvidt også de andre prosjektene på Skøyen, som jeg synes har mye av den samme problematikken) som satte tankeprosessen i gang her. Moderator får eventuelt flytte rundt på det, hvis det passer seg bedre å ta den videre et annet sted![]()
--
Problemet er nok sammensatt, men generelt trengs det nok er overordet strategi/ambisjon om at et spesifikt område eller vei skal bli gate for at det skal være mulig og det er ganske utfordrende, spesielt for "hovedveier" som dette. Er usikker på om det er fylkesvei eller kommunal vei i dette tilfellet, men det er gjerne mer utfordrende med sistnevnte.
Jeg har selv jobbet med å endre byggelinjer i noen prosjekter og områder der det er snakk om nybygg/transformasjon, men selv der hvor man har en overordnet plan som legger til rette for at byggene skal møte gaten direkte, ble det såpass stor motstand av hensyn til drifting (snømåking) at det ble en halvveis kompromissløsning man landet på til slutt .
Slik jeg opplever det mangler vi en forståelse for / verdien av tydelige gater og byrom, og betydningen dette har for et sosialt/velfungerende bymiljø. Alskens veinormen, hensynet til transport, "rasjonell" drift o.l gjør at man omtrent alltid møter motstand. Forslagsstiller og arkitekten er nok sjeldent problemet, de ønsker neppe å gå inn i en tyngre prosess enn det allerede er å få vedtatt noe. Offentlige myndigheter må legge til rette for hvilke områder man vi ha by og hvordan man skal oppnå det.
Men ja, jeg er helt enig, og det er en stor utfordring. Nå er det jo slik at i Norge er alt som innebærer mer urbanitet knyttet til noe negativt, diskursen er ekstremt snever. Se bare debattene som pågår i dag, det er stort sett negativt med alt som ikke innebærer mer parker, åpne arealer, for ikke å snakke om når man må felle noen trær for å oppgradere en gate(!). Byrom vet folk knapt hva betyr annet enn at de trolig bør være store og ha masse trær, også fine fasader da, ikke stygge. Vi har en totalt manglende forståelse for by i dette landet, dermed er det ikke akkurat noen som presser for endringer under ifra heller selv om AO faktisk være et lite bidrag..
Når det er sagt har man jo delvis klart å opparbeide noen nye gater i deler av randsonen til indre by. Sakte, men sikkert blir det bedre tror jeg. Bare synd at det ikke går fortere, mye av potensialet for fortetting i de beste transformasjonsområdene er spist opp før vi skjønner hvilke muligheter vi går glipp av.
Når det kommer til løsningen tror jeg man først og fremst må utarbeide bedre overordnede planer, men tydelige ambisjoner om hva slags by man vil skape, helst med spesifikke mål for grad av urbanitet. Strategisk plan for Hovinbyen er jo sånn sett et ganske godt eksempel, men slik jeg har forstått det er det egentlig ikke noen som føler noe særlig eierskap til den (her kommer prosess inn..). I tillegg må vi utdanne mennesker som forstår by, her er det store mangler. Selv blant mange fagfolk er antallet trær det beste suksesskriterier for en god by for å sette det på spissen. Helst burde vi hatt en tydelig og ikke negativt ladet begrep for tett by (svenskene har innerstad) slik at man kanskje lettere forstår at man oppnår god bokvalitet på litt ulike måter i tett by og i ytre by.



