[trygvef]

Det var da steinhard populisme?

De folkevalgte skal fatte sine beslutninger med forankring i:

- lover og regler
- allerede (demokratisk) vedtatte planer (kommuneplan, områderegulering etc)

Planprosessen skal sikre forutsigbarhet, ikke bare for byens innbyggere, som skal leve blant husene, men også for utbyggere. Desvverre har det festet seg en (politisk) praksis, der planer bare er å betrakte som et utgangspunkt for forhandlinger om dispensasjon fra gjeldende plan (om høyder, utnyttelsesgrad, etc.), ikke en faktisk bestemmelse om hva som kan bygges på en bestemt tomt.

Byråkratiets oppgave blir i denne prosessen ren skadebegrensning ...

[Iver]

Uansett hva slags mening man har om høye hus så er det udemokratisk at et byråkrati skal ha en slags vetorett over byggesaker som folkevalgte ønsker å godkjenne.

Hvis du mener innsigelsesretten flere offentlige organer har, så er jeg uenig i at dette er udemokratisk. De fremmer innsigelse når planer bryter med overordnede planer, målsetninger og føringer, som er politisk bestemt. Hva som kan gis innsigelse til og av hvem er under politisk kontroll, og kan endres om man vil det. Det er selvfølgelig tilfeller av at innsigelsesretten misbrukes.

Hvis for eksempel en kommune ønsker å bygge der en naturlig trase for fremtidig jernbane ligger, fremmer Bane Nor innsigelse. Stort sett fungerer dette bra og etter hensikten.

[KvikHalden]

Det er da ikke noe dispensasjonssøknad, men en ny reguleringsplan (som har vært under arbeid i 15 år).

[Iver]

At dette prosjektet har vært seigt er på det rene De hadde jo rekkefølgebestemmelse på at prosessen med ny bussterminal skulle være avgjort før de kunne begynne, og det har man aldri funnet ut av. Men de kan jo i noen grad skylle seg selv også, da de hele tiden har strekt strikken svært langt i sine planforslag. Men KLP har alle pengene i verden, så de har ikke nødvendigvis hastverk siden tomten bare blir mer og mer verdt Verdien vil fortsette å stige til folk finner ut at de helst vil ha hjemmekontor og selskapene ikke lengre vil betale for dyre kontorlokaler i høyhus sentralt i storbyene

[Mikael]

Det er selvfølgelig lov å ha ulike meninger, men vi kan forvente at det finnes gode grunner for tiltak, dersom de også gir store nedsider. PBEs utredning av høyhus viser mange ulemper, og egentlig ingen fordeler. Likevel er de for. Det fremstår ikke spesielt kunnskapsbasert, og er derfor problematisk.

Det er lite som er mer forsket på (innenfor dette faget) enn effektene av høy tetthet på energibruk. Det er helt opplagt stor effekt av høy utnyttelse forutsatt at det lokaliseres riktig, og arbeidsplasskonsentrasjon (CBD) har høyere effekt enn knutepunktfortetting av boliger. Mindali har en fin kritisk gjennomgang knyttet til effekten av høy tetthet og energibruk (2004), mens Næss har vanvittig mye forskning fra nordisk kontekst.

Så er det noe som er ekstremt kunnskapsbasert så er det nettopp knutepunktstrategien.
Så er det naturligvis slik at man kan være imot høyhus og høy tetthet generelt selv om det har sine fordeler, nettopp fordi det åpenbart også har ulemper (som alt annet), og det er jo nettopp der man må innse at det ikke er noen fasit. Vi veier disse fordelene og ulempene ulikt. Jeg er ikke spesielt stor fan av høyhus selv, og syns knutepunktstrategien åpner for høyhus alt for mange plasser, men at Oslo S som et område med høyhus kan være egnet både fordi det allerede er bygget høyhus i dette området og det har så god dekning for kollektiv for hele byområdet, så kan man heller strekke det lengre der enn å spre høyhusene utover hele byen i små "klaser", spør du meg.

Dog mener jeg knutepunktstrategien har hatt et alt for stort kvantitativt fokus, noe som heldigvis er i ferd med å snu. Jeg tror man mister mye effektene av høy tetthet, spesielt i boligområder, om ikke høy tetthet kombineres med andre kvaliteter som innbyr til bruk av nabolaget/gange (møteplasser, ulike funksjoner, gode gang/gateforbindelse som forbinder området til omkringliggende gatestrukturer og ekstremt lav p-dekning), men det blir en annen diskusjon.

[Iver]

Dog mener jeg knutepunktstrategien har hatt et alt for stort kvantitativt fokus, noe som heldigvis er i ferd med å snu. Jeg tror man mister mye effektene av høy tetthet, spesielt i boligområder, om ikke høy tetthet kombineres med andre kvaliteter som innbyr til bruk av nabolaget/gange (møteplasser, ulike funksjoner, gode gang/gateforbindelse som forbinder området til omkringliggende gatestrukturer og ekstremt lav p-dekning), men det blir en annen diskusjon.

Da er vi nok ikke så uenige En vei har en grøft på hver side. Byspredningen (1950-2000) var én grøft vi kjørte i, mens med knutepunktstrategien har vi havna i grøfta på andre siden. Vi bygger prosjekter med hinsides tetthet og høyde uten tilstrekkelig kvalitet for arkitektur, sol, utearealer og parker. Knutepunktstrategien gir utbyggere en god unnskyldning til å bygge dårlig. Oslo S er et egnet sted for å bygge tett, men området har allerede en svært høy tetthet, og man sliter med god logistikk i området. Skal flere fraktes til jobb på Oslo S må det blant annet bygges en ny jernbanetunnel (til 50 mrd??). Når folk uansett må bo på Ski og på Kløfta fordi det ikke er plass eller de har råd til å bo nærmere, hadde det ikke vært en ide å bygge noen kontorbygg der i stedet?

[Fredrik]

Jeg er enig i at knutepunktutviklingen i praksis har vært en utbyggerfest og jeg har stor forståelse for all den mostanden som har kommet mot politikken, det selv om jeg personlig synes slik fortetning gir mye menig på papiret.

[Surbanpomp]

Opplys meg, folkens. Jeg skal male med litt bred penn og spissformulere nettopp for å kunne bli korrigert.

Først, påstand - eller formulert som påstand, jeg vet ikke om den stemmer, men pek på hvor det eventuelt er galt:
Knutepunktstrategien betyr ikke så mye "langs jernbanelinja" (Schweigaards gate, Barcode): der blir det utbygd uansett. Det er litt snakk om hvor mye, men det blir noe på brevsenteret, knutepunktstrategi eller ikke. Knutepunktstrategien betyr noe på Nydalen, Grefsen, snart Tåsen og Bryn - den typen steder, der man ellers ikke ville ha bygget så kjempemye uten å formulere dem som strategiske unntak fra ("nesten-") nærområdene sine.


Deretter ... det er vel ikke så mye boliger det blir snakk om langs jernbanesporet (jeg vet ikke engang hva støybestemmelser mv. sier om kontorer vs boliger - anyone ...?), men det bygges jo ut i vannkanten. De som flytter inn i en bolig der, behøver ikke ta toget til sentrum.
Hvordan er det på de andre knutepunktene jeg nevnte - er det arbeidsplasser i helt umiddelbar nærhet der, eller kan man vise til at Gjøvikbanen og T-banene er like sprengt, så samme argumentene som Ski og Kløfta gjelder her, bare i mindre målestokk?


Ellers er det vel opplagt at det kommer mye gærnt ut av å trekke en "god idé" for langt og overse andre hensyn fullstendig.

[Surbanpomp]

Aftenposten-sak (paywalled) om hva Riksantikvaren går god for: https://www.aftenposten.no/oslo/i/pQaXk ... ved-oslo-s

[KvikHalden]

Ifølge artikkelen så kan Riksantikvaren godta et tårn på 116,5 meter med en tilbaketrukket toppetasje som strekker seg opp til 120 meter.