Iver wrote: ↑27 Nov 2023, 09:12
E_Oslo wrote: ↑25 Nov 2023, 00:42
Når det gjelder byplanlegging synes jeg man skal la seg inspirere av det som fungerer. Og det er ikke bilbasert byutvikling. Der har modernismen fungert dårlig. Igjen tror jeg det i stor grad skyldes teknologi (bilens gjennombrudd), mer enn arkitektenes personlige smak. Det betyr ikke at man skal kopiere 1800-tallet (eller tidligere) direkte, man bør ta hensyn til moderne kunnskap om overvannshåndtering osv, og teknologi/samfunnsendringer som tilpasning til sykler, barnevogner og bevegelseshemmede.
Jeg mener det er store likheter mellom modernismen i arkitekturen og ellers i samfunnet. Det har vist seg å ikke fungere. Når vi har kunnskap om dette bør vi endre kurs. Folk (svært mange) synes ny arkitektur er depressiv. Alle, også de fleste arkitekter synes jo drabantbyene bygget på 60-70-taller ble temmelig mislykkede. Nå bygger vi boligstrøk som har drabantbyblokker, bare skvist inn på trange tomter. Altså egentlig det samme.
Modernismen forkastet sykkel og tog. Det var en dårlig ide.
Modernismen forkastet gata og kvartalet. Det var en dårlig ide.
Modernismen forkastet skråtak, buer og pynt. Det var og er en dårlig ide.
Modernismen forfekter bruddet i stedet for harmonien. Det var og er en dårlig ide.
Vi har heldigvis gjeninnført sykkel og tog som løsning på samferdsel. Vi har heldigvis gjeninnført gata og kvartalet i byplanleggingen. Vi har også på disse områdene en lang vei å gå.
Jeg vil gjerne se ny arkitektur med nye byggemetoder som gir pen arkitektur, men mener dette må inneholde gata, bygården, kvartalet, skråtak, buer og pynt og harmoni med omgivelsene for å bli bra. Det er ikke historieforfalskning i mine øyne, men å rette opp i modernismens feilgrep.
Vi går litt i ring her, men jeg mener du tilskriver stilretningen modernisme alt for mye innflytelse.
Modernismen forkastet for eksempel ikke sykkel og tog, i utgangspunktet, den endringen skjedde senere, som følge av bilens allmengjøring.
Modernistisk arkitektur gikk bort fra gater og kvartaler fordi mye av kvartalsbebyggelsen på den tiden ble sett på som forslummet og alt for tett (noe som til en viss grad stemte, se saneringen av gårdsrom på Grünerløkka).
Selv om enkelte arkitekter hevdet at arkitektur kun skulle formes av funksjon (arkitekter er glade i store ord og "paradigmeskifter"), er det vel heller ikke riktig at modernismen forkastet skråtak eller pynt (det er mengdevis av 30-50-tallsgårder med skråtak rundt om i byen). Og heller ikke harmoni.
Og jeg er glad man tar opp igjen ideer som fungerte godt fra gammelt av, men det vil fortsatt være endret av at samfunnet er endret. Jeg synes Ilatrappen er flott, men i dag ville man ikke bygget noe som fungerte så dårlig for bevegelseshemmede. Og godt er det. Skråtak kan ofte være fint, men takterrasser gir også stor verdi i noen settinger.
Iver wrote: ↑29 Nov 2023, 10:09
Her er et eksempel på hvordan moderne arkitektur kan se ut om man kombinerer moderne byggemetoder med elementer som harmoni, skråtak, malt trepanel og symmetri. [...]
Synes det er et godt eksempel på hvordan en kommune kan bidra til bedre byutvikling ved å være frempå. Ringsaker kommune er også aktive med å lage arrangementer på torget. Kombinasjonen av funksjon, plassering og harmoni gjør dette prosjektet nesten perfekt. Bygningen i seg selv er lavmeldt og skriker ikke etter oppmerksomhet. Lav høyde på bygningene rundt torget gir lys og sol.
Bilde er hentet her:
https://topcamp.no/opplevelser-fra-brumunddal
Gitt eksempelet du kommer med, så tror jeg egentlig vi er ganske enige i hvordan man kombinerer nye elementer med gamle elementer som fungerer. Men at vi bare har forskjellig smak. Jeg synes torget ser fint ut, og bygget helt greit. Det er tydelig moderne, og ganske kjedelig. Jeg skjønner ikke hvorfor skråtaket på bygget gjør det til et mer vellykket torgbygg enn for eksempel dette:
(Foto Jan-Tore Egge, fra
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkelplassen_%28Oslo%29)